Julia ser den ene av de to skikkelsene hoppe av glede mens bilen bremser. Når de kommer nærmere ser hun at det er to gutter på hennes egen alder. Pau svinger ut på veiskulderen, stopper bilen og går ut. Julia slår følge. Sekunder senere er hilsningen unnagjort, sekkene på plass i bagasjerommet, og bilen hoster i gang med Pau og Julia i forsetene, og amerikanske Mark og Randy i baksetene. De virker som typiske amerikanske ungdommer. Høylytte og brautende, leende og optimistiske, og ikke minst arrogante. Og da selvfølgelig ikke på en europeisk måte, som franskmenn og italienere, men arrogante som bare amerikanere kan, naturligvis uten at de er i nærheten av å skjønne det selv. Pau kan knapt et ord engelsk, og det viser seg at Mark og Randys spanske ordforråd er like begrenset. Det går i ”Hola, dos cervezas, dos vinos, dos tequila” og ikke minst ”dos tetas sexys”; sistnevnte til ekstra latter og en forsikring om at det ikke var Julias bryster de snakket om, men hvis de hypotetisk hadde snakket om hennes bryster, ville de selvfølgelig bare hatt positive ting å si. Julia er på nippet til å be dem dempe seg, men Pau har skrudd av radioen og ser faktisk ut til å like skvaldringen deres, til tross for at han tilsynelatende forstår lite av det.

Timene går og milene flyr. De stopper på toppen av en ås med god utsikt til et frodig og bølgende landskap. Los dos skvaldros, som Julia har døpt dem, har selvfølgelig ikke mer mat igjen – men Pau deler villig av sin egen mat, et slags focacciainspirert brød, og Julia byr på grønnsaker fra Julietas familiegård. Maten er så god at til og med los dos skvaldros blir stille der de nyter utsikten.