Julia har ikke bestemt seg for hvor lenge hun skal sitte på med Pau, men siden det er sytalaust å forbli passasjer og de begge skal i retning Frankrike, vil hun i det minste sitte på et stykke i morgen også. Før hun, ja, finner et tog eller de kommer til en liten by hun vil ta et par dager i. De har derfor blitt enige, til støyende bifall fra los dos skvaldros, om å overnatte på samme hotell og fortsette reisen i morgen. Pau har nå parkert foran et lite hotell, og Julia kjenner det skal bli godt å strekke på bena. Pau snur seg mot først henne og deretter amerikanerne og sier «Check in. Eat food. Rich American boys pay food. Yes?» akkompagnert av peking mot først hotellet, og deretter et spisested de skimter nede i gaten. Randy gliser, Paus mangelfulle engelsk er tydeligvis morsom, og svarer «Boys pay food. Yes.» Kort tid senere har de sjekket inn, og Julia ser seg rundt i hotellrommet sitt. Lite og gammelt, men rent og velholdt. Og så langt fra los dos skvaldros’ rom som mulig – ikke at det er store avstander på et hotell av denne størrelsen – men uansett bør det være nok til å være utenfor hørevidde av eventuell festing og andre støyende eskapader de måtte finne på.