6. desember – Restauranten

Et klesskift senere går hun i retning de tre andre som allerede venter i resepsjonen. Mark glaner åpenlyst på henne, selv om klærne ikke er avslørende, noe som utløser en liten kjedereaksjon bestående av uforståelig spansk mumling og et dask i bakhodet fra Pau, fulgt av stormende latter fra Randy.

Spisestedet er lite og hyggelig med god mat. For ikke å snakke om selskapet. Pau, som virket så taus og innesluttet, viser seg å være et muntrasjonsråd fra øyeblikket de setter seg ned. At han er like dårlig i engelsk, som los dos skvaldros er i spansk, får mindre betydning når Pau har hendene frie til å forklare med. Og los dos skvaldros? De er faktisk ikke så støyende og arrogante som de først virket, men rett hyggelige. Og ikke minst fine å hvile øynene på. Midt i en voldsom språklig forvirring om de skal ha «dessert» eller «desert», tar Julia en tur på toalettet. Ingen av guttene har prøvd seg på henne, kanskje takket være Paus bestefaraktige tilstedeværelse, noe Julia syns er like greit. Men samtidig er det tydelig at spesielt Mark synes hun er pen. Julia smiler, mens hun ser seg selv i speilet. Hun har aldri tenkt på seg selv som særlig vakker, eller på andre måter attraktiv, spesielt ikke siden hendelsen. Men hun har da enkelte pene trekk, og at noen liker henne gir alltid en god følelse. Så lenge det stopper der.

Idet Julia kommer ut fra toalettet og inn i spiselokalet treffer deja vu-et henne som et stormkast. Bordet er tomt. Igjen. Denne gangen har hun i det minste penger til å betale, men … Julia får plutselig panikk. Hva om de har tatt sekken fra rommet hennes og stukket av? Alle de små minnene hun har samlet opp på reisen, PCen, for ikke å snakke om kameraet og de siste bildene hun ikke har fått lastet opp i skyen enda. Og hva med … Julia skal til å løpe mot hotellet, da døren går opp og alle tre kommer inn. En røykepause? Spiller ingen rolle. Julia puster lettet ut, og blir samtidig flau over tankene sine. Hvorfor skulle noen ønske å stjele en gammel sekk, der det eneste som objektivt sett har verdi er kameraet og en slitt PC? Hun håper ingen ser den lette rødfargen og setter seg ved bordet igjen. Pau kaster et raskt blikk på henne, men sier ingenting, og snart kommer «desert» på bordet.

En stund senere sier Pau «Old man sheep.» De stirrer uforstående på ham, til han lukker øynene og deretter reiser seg. «God night.» Julia ser Mark og Randy slite for å holde latteren inne, og når hun svarer «God night», holder de ikke ut lenger, og latteren runger over bordet.

Dette innlegget ble publisert i Advent, Jul og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar