Julieta stirrer forventningsfullt på Julia. «Ja?» «Ja hva?» svarer Julia. «Liker du ham?» Julia smiler, skjønte jo at det var det Julieta lurte på, og nikker. Hun liker virkelig Ben, lar blikket vandre mot ham, der han står med kameratene sine ved bardisken. Han er vendt delvis bort fra henne, hun ser ansiktet hans fra siden, ser overkroppen hans i den tettsittende t-skjorten. Det var noe der første gang blikkene deres møtte hverandre. Ikke kjærlighet ved første blikk akkurat, men allikevel noe veldig spesielt. Og ettersom han i tillegg har noe å si når han åpner munnen, kan man kreve mer? «Så vi blir her noen dager til?» spør Julieta og gliser. Julia nikker. «Noen dager til.»

«Stopp!» Julia prøver å holde igjen Ben, men til ingen nytte. Den irriterende italieneren har eglet seg på henne hele kvelden, og nå har Ben fått nok. En rett høyre. Men italieneren viker ikke, slagene hagler, og snart er både Bens og italienerens kompiser involverte. Julia og Julieta trekker seg unna, mens servitører og vakter kommer løpende, og bord og stoler flyr gjennom lokalet. Først etter at politiet, overraskende raskt, har dukket opp og fått fysisk kontroll på de største slåsskjempene, roer det seg. Julia prøver febrilsk å få kontakt med Ben i det de skal føres ut, men politiet avviser henne bryskt.

Påfølgende dag sitter hun og Ben ved et kafebord, han med et hovent ansikt og en saftig bot blakkere. Hun irritert over hvor dum det er mulig å være. Når han forteller at de har bestemt seg for å reise videre, skifter imidlertid humøret hennes. Må de reise? Ja, viser det seg. Politiet har bedt de reise, og boten måtte dessuten betales kontant for å slippe ut av varetekt umiddelbart, så reisebudsjettet er borte. De må hjem. Ben skyver en liten lapp over bordet. Julia plukker den opp. En adresse. «Om du noen gang er i Tyskland.» Ben smiler. Julia smiler. «En lapp?» «Ja, er ikke det passelig gammeldags og romantisk?» De snakker litt videre, prøver å utsette det uunngåelige, men tiden er inne. De reiser seg, et kyss, en klem, og hånden hans glir ut av hennes. Borte for alltid. Eller ikke? Julia ser på lappen. Hvem vet.