Leiligheten er stor, åpen og luftig, og må være relativt nyoppusset. Møblene er flotte, bildene på veggene inspirerende. Julia henger måpende fra seg jakken, og ser på Ben som gliser mot henne, før hun på sokkelesten nærmest lister seg inn i en stor, åpen stue like innenfor entreen. Bak henne hører hun døren lukkes og låses. Hun hadde sett for seg en liten, slitt leilighet, type student. Det er jo student han er, kun ett år eldre enn henne. Julia blir med ett urolig. Da de først møttes hadde Ben gitt inntrykk av at han ikke hadde særlig penger, boten for slåsskampen hadde jo tatt det lille han hadde. Men dette … En leilighet av denne størrelsen sentralt i Berlin. Julia ser seg rundt. Det må jo være soverom og kjøkken her et sted også, så langt over 200 kvadrat, og for en utsikt til et julepyntet Berlin. Penger kan ikke være et problem for Ben. Hun snur seg mot ham. Han smiler fortsatt, men ser ikke smilet hans litt rovdyraktig ut? Og var han ikke veldig rask med å låse døren? Gleden og spenningen er i ferd med å bli erstattet av en like intens nervøsitet. Hva skjer nå?

Ben går sakte mot henne. De kraftige armene hans, som før var tiltrekkende, er nå skremmende. Var dette en tabbe? Julieta vet i det minste hvor hun er, og Ben vet at Julieta vet hvor hun er, det må da begrense ham? Julia føler for å løpe, så hun løper. Bak seg hører hun latter og hurtige føtter mot gulvet. Det må være en annen vei ut herfra. Julia har fått et bord mellom seg og Ben, han ser oppspilt ut, armene litt ut fra kroppen, som om han er klar til å fange henne. Julia finter venstre, går høyre og flyr skrikende inn nærmeste dør. Et soverom. Hun ser seg febrilsk rundt etter en fluktvei, og får øye på en dør. Julia river opp døren, og befinner seg i et walk-in closet. Fortvilet snur hun seg, men Ben står i soveromsdøren og kommer nå raskt mot henne. Julia prøver å komme seg unna ved å løpe over sengen, men han får kastet seg etter henne, og med ett ligger hun på magen på sengen, med Ben liggende tungt over seg. Han sier noe, men Julia er for borte til å oppfatte et eneste ord, kropp og hode på vei inn i panikkmodus. Lurer på om hun skal sloss imot, eller ligge stille til det er ferdig, venter på å atter høre den klirrende lyden av et belte som åpnes. Men i stedet ruller han av henne, ligger på ryggen ved siden av henne og sier «Det var gøyt» på sin sjarmerende engelsk med svak tysk aksent. Julia ligger med ansiktet nedi dynen og skjønner først ikke hva som har skjedd. På ryggen kjenner hun Bens fingre gli mykt og lekent nedover. Han trodde hun ville at han skulle jakte på henne? Hva feiler det henne? Nervene er altfor i høyspenn. Og hva feiler det ham? Den dumme gutten, klarer ikke skille frykt fra lekenhet, har ikke merket noe. Har de ikke antenner? Skal hun si noe eller late som ingenting? Det blir sistnevnte og hun ruller seg over på siden, med ansiktet mot ham.

Ben gir Julia en omvisning i leiligheten, som viser seg å ha tilhørt mormoren. Hun hadde alltid vært interessert i design og interiør, og hadde bestemt at Ben skulle arve leiligheten, så da ble det så. Julia ler av sin egen dumhet, mens Ben ser forundret på henne, han hadde jo ikke sagt noe morsomt.

De nyter kvelden. Danser; snakker, om enn ikke like lett og ledig som tidligere; og avslutter kvelden med noe de ikke gjorde sist de traff hverandre.