«Hallo?» «Er det deg Jørgen? Hva gjør du med Kines mobil?» Mamma høres litt stresset ut, og Jørgen blir usikker på hva han skal si. «Jørgen?» «Ja, det er Jørgen. Kine … er på do.» Det var lurt sagt. «Kan jeg få snakke med henne?» «Hun er på do. Og lager lyder.» Jørgen ler og lager prompelyder med munnen. Mamma ler litt i andre enden, sukker og sier «Sier du det?» «Ja det sier jeg.» Jørgen gliser, fornøyd med seg selv, dette må Mamma tro på. «Kan du be henne ringe meg med en gang hun er ferdig på do?» Jørgen vet ikke hvorfor, men han vil ikke fortelle Mamma at Kine ikke er her. Det er første gang på kjeeempelenge at han og Kine har fått være alene sammen en hel helg, og så har han klart å miste henne. Og en ting er sikkert, om Jørgen har mistet Kine, vil Mamma ikke bli blid. Så Jørgen sier «Mamma. Hør nå her. Du må ikke bekymre deg sånn. Du har fortjent å slappe av litt. Jeg passer på Kine. Ingen problem. Stress ned. Kos deg. Ikke tenk på oss, vi skal også kose oss.» Jørgen hører at Mamma smiler gjennom telefonen. «Har noen tyvlyttet da Kine og jeg snakket sammen før jeg dro?» «Neei?» Jørgen blir rød i ansiktet, Mamma skjønner at han lyger, jovisst tyvlyttet han. «Du er en godgutt, Jørgen». Jørgen stråler. «Bare si til Kine at hun må svare på meldingene mine, ellers kan jeg jo tro noe er galt, da klarer jeg verken slappe av eller kose meg.» «Du kunne kjøpt en mobil til meg, så kunne jeg svart?» Mamma ler. «En luring er du også. Du er fortsatt liten, men kanskje i år. Vi får se hva Nissen kommer med. Bare be Kine svare, sant?» «Ja.» De snakker litt til før de legger på, og Jørgen igjen er alene. Han tusler ned til entreen. Kines knase løpesko mangler. De hun pleier å ta når hun er i dårlig humør, skoene hun tok i går. De kjedelige svarte og de jentete rosa står fortsatt i skoskapet. Jørgen småmumler for seg selv. «Ingen treningsklær i vaskemaskinen eller hengende til tørk. Kine må ha på seg samme sko og klær som i går. Altså har hun ikke kommet hjem. Altså må jeg finne henne.» Derfra går ting fort. Klesskift, boller og vann i sekken; sjokolade er lov når man skal på tur i skogen; og en tørr trøye til Kine. Det er hun nøye på. Når man har løpt og svettet er det viktig å få på seg en tørr trøye. Jørgen er på vei ut døren, da han plutselig tenker på Kines mobil. Jørgen løper og henter mobilen, stapper den i sekken og forlater huset.