Monthly Archives: desember 2023

Nissemor aner ikke hva som har skjedd med Noldus – enten har han blitt fanget av Krynkel – eller så har han gjemt seg et sted. Uansett har ikke Nissemor tid til å vente lenger, så hjulpet av det lille … Les videre →

Elisa treffer noe hardt med foten og dundrer overende. Hun ligger på et kaldt steingulv i et dunkelt rom. Det gjør vondt i både hender og knær etter fallet, men hun er sjeleglad for at kroppen kjennes hel. Forvirret setter … Les videre →

Snart står han foran steinbygningen. Av størrelsen minner den om en slags bod, laget av store grå steinblokker, med et flatt steintak. Bygningen har ingen vinduer, men én dør, en dør laget av et ufattelig hardt treslag og med merkelige … Les videre →

Nissemor rykker instinktivt bakover, kommer i ubalanse og er redd hun skal falle med dunder og brak, men Noldus trer støttende til og klarer med nød og neppe å holde henne på beina. Noldus sier ingenting og virker ikke mer … Les videre →

«Ja, hvordan fikser vi det?» spør Nissemor seg selv. De kan selvfølgelig prøve å telegrafere Julenissen, men KI-Noldus har sikkert plassert ut vakter ved telegrafen. Dessuten er nisseslagsmål noe de for enhver pris må unngå. Dette er noe som må … Les videre →

«Hvor er Sibyllen?» Elisa ser spørrende på Tumnus, som ikke kan gjøre annet enn å klø seg undrende i skjegget. De er på toppen av Sargahøyden, omgitt av det grønneste gresset Elisa noensinne har sett, og med en fantastisk utsikt … Les videre →

Drevet av en uforståelig refleks hiver musklene hans ham bakover akkurat idet trappetrinnet under foten hans forsvinner ned i det store, mørke intet. Han kommer seg opp på alle fire, krabber bort til hullet og kiker ned. Bunnløst og bekmørkt. … Les videre →

Og Noldus snakker. Det begynte å skje noe rart i november. Han klarte ikke å sette fingeren på det, men noe var det. Etter hvert ble det tydelig at både husnisser og alver oppførte seg annerledes. Alle ble rarere og … Les videre →

Den underjordiske gangen er lav og smal, så Nissemor krøker seg sammen for å ikke slå hodet i taket mens hun følger etter Noldus. Etter Julestjernen vet hvor mange krinker og kroker kommer de omsider frem til et større rom … Les videre →

Elisa kjenner det humper og rister, hun beveger seg, blir båret bortover av den gigantiske edderkoppen. Så blir alt stille, alt blodet renner ned i hodet, det føles som om hun henger opp ned, og alt lukter … lakris? Elisa … Les videre →