Elisa hopper rasende opp og ned som Donalds ukjente søster mens hun kontinuerlig spyr ut lydløse sinnaord. Det er så typisk at Julenissen måtte forsvinne akkurat nå. Hvorfor kunne kan ikke forsvunnet i februar, mai, august, eller for den saks skyld i romjulen? Neida, han måtte forsvinne godt inn i desember mens det er som aller mest hektisk. Attpåtil måtte han forsvinne en av de dagene Nissemor er på reise. Hadde Nissemor vært her, hadde han ikke våget å forsvinne – og om han hadde gjort det likevel, ville Nissemor vært den som tok styring. Ja, hun hadde jo til og med erfaring som Julenisse det året Julenissen var syk etter å ha søppeldykket etter julegrøt. Elisa måtte smile av tanken, hun husket godt hvor nervøse alle hadde blitt, til og med Nissemor var nervøs, men det hadde jo gått helt fint. Nissemor hadde fikset julegrøten, og fått levert alle gavene – eneste problemet hadde vært at hun til stadighet hadde løsnet på løsskjegget for å klø seg. Dette hadde gitt opphav til ryktet om at Julenissen har løsskjegg, som i neste omgang hadde ført til en kraftig økning i andelen barn som dro i Julenissens skjegg i årene siden. Elisa måtte le, lett og trillende, og hun kjente seg bedre. Men hva nå? Hun kunne varslet Rådet, men nei. De vil bare kave og herje og ikke komme frem til noe som helst. Dessuten vil kavingen deres medføre at de ikke får gjort de egentlige oppgavene deres. Så nei, helt klart nei. Hva med Nissemor? Elisa biter seg lett i leppen. Ikke enda. Det er ikke krise enda og Nissemor har viktige oppgaver å utføre på reise, best å ikke forstyrre henne enda. Julenissen har sikkert bare glemt seg litt, han er jo litt distre. Ingen har sett ham siden i går, men han har sikkert gått ned i Kaninhullet. Elisa har aldri likt Kaninhullet, men hun vet Julenissen liker det, det er hans julegløgg. Og når han ikke er å finne i Nissehuset, må han være i Kaninhullet. Elisa sukker dypt og oppgitt, og begynner å gå i retning Kaninhullet.