Elisa kjenner det humper og rister, hun beveger seg, blir båret bortover av den gigantiske edderkoppen. Så blir alt stille, alt blodet renner ned i hodet, det føles som om hun henger opp ned, og alt lukter … lakris? Elisa åpner munnen og stikker ut tungen. Ja, det svarte hun er surret inn i er lakris. Sukkerspinn, edderkopp og lakris. Det er som om, om… Elisa skjønner med ett hvor dum hun har vært. Hun er jo i Kaninhullet! Stedet der rare ting skjer, men også stedet der ens egne tanker påvirker hva som skjer. Når dukket edderkoppen opp? Jo, like etter at Elisa begynte å tenke på den. Det er sånn det delvis virker her nede. Tankene, både bevisste og ubevisste, påvirker hva som skjer i Kaninhullet, noe som er en av grunnene til at Elisa ikke liker seg her. Hun klarer aldri å styre tankene sine på den rette måten, så rare ting skjer med henne. Ofte skjer heller ikke det man tenker på, men det helt motsatte, eller kanskje det motsatte blandet med diagonalen av det man tenker på. Og når tankene først blir virkelige er det vanskelig å tenke på dem som tanker, dermed er det også vanskelig å styre dem slik man kan styre tanker. Med dette i mente prøver Elisa å tenke bort lakristråden, men uansett hvor mye og hardt hun tenker, så går det ikke.

Brått hører hun et «Trenger du hjelp?» «Ja, gjerne!» svarer Elisa mens hun lurer på hvem dette kan være. Kort tid senere er Elisa fri fra lakrisen. Hun har blitt hjulpet ned av en faun, broder Tumnus, som tilfeldigvis spaserte forbi og så henne henge fra en lyktestolpe i en lakriskokong. Det er noe med situasjonen som virker kjent, uten at Elisa klarer å plassere den, men hun får i det minste takket Tumnus hjertelig, før hun spør om han har sett Julenissen. Tumnus ser undrende på henne, klør seg i skjegget mens høyre fronthov forsiktig skraper i bakken, og spør «Hva er en julenisse?» Elisa forklarer så godt hun kan, men ser at broder Tumnus ikke skjønner hvem hun ser etter. Heldigvis er han like hjelpsom som fauner pleier å være, og foreslår å ta henne med til Sargahøyden er hun kan spørre Sibyllen. Ikke lenge etter er de ved foten av Saragahøyden og tar fatt på den lange, bratte veien opp.