Og Noldus snakker. Det begynte å skje noe rart i november. Han klarte ikke å sette fingeren på det, men noe var det. Etter hvert ble det tydelig at både husnisser og alver oppførte seg annerledes. Alle ble rarere og rarere, bortsett fra Noldus selv. Noldus funderte på hva problemet kunne være, og da han ikke fant løsningen bestemte han seg for å telegrafere Julenissen. Han stod foran telegrafen, klar til å kontakte Julenissen, da han plutselig så to speilbilder av seg selv i det blankpolerte telegrafmetallet. Molefonken ble han stående og stirre, mens det andre noldusspeilbildet kom truende nærmere. Noldus hadde bråsnudd og stått ansikt til ansikt med seg selv. Det å se seg selv hadde utløst en voldsom panikk og han klarte å flykte og etter hvert gjemme seg i gangene bare han kjente til. I går hadde han hørt at det var mer tramping enn vanlig, og både gleden og skrekken var stor da han oppdaget at Nissemor var årsaken til oppstandelsene. Sliten av all snakkingen ser han på Nissemor og sier «Hva gjør vi nå?»

Nissemor legger ansiktet i tenkefolder og lar tankene vandre mens Noldus ser forventningsfullt på henne. Det er tydeligvis to Nolduser. Han som står foran henne nå, og som oppfører seg som Noldus alltid har gjort, må være den ekte. Og en falsk, KI-generert Noldus. En Noldus som ser ut som Noldus, snakker som Noldus, og stort sett; men ikke alltid og i noen tilfeller langt derifra; oppfører seg som Noldus. Betyr det at også alle de andre husnissene og alvene er KI-genererte? Nissemor stiller spørsmålet til Noldus, som ikke kan gjøre annet enn å trekke på skuldrene og si at han har prøvd å finne andre både her nede i gangene og oppe på overflaten uten å lykkes. Så da er det nok bare Noldus som er KI-generert. Hvilket må bety at alle de andre er de ekte. Både Blunka og Krynkel, og alle de andre. Men de ville jo aldri oppført seg sånn om de kunne velge selv. De må være forhekset! Men hvordan? Nissemor begynner å rusle tenksomt rundt i det lille rommet med blikket festet på alt og ingenting. Øynene hennes glir over maleriet av juicenissene, før blikket raskt dras tilbake. Nissemor stirrer på bildet – det er noe det prøver å fortelle henne – før svaret slår ned i henne som Julenissen gjennom pipen. «Noldus!» Hun snur seg oppstemt mot den lille husnissen. «Spiser du grøt?» «Ja, selvfølgelig. Alle spiser jo grøt, jeg er en helt vanlig husnisse, naturligvis liker jeg grøt.» Noldus ser skyldbetynget på henne. «Ja, jeg vet at du liker grøt, men har du spist grøt i det siste?» Noldus rister på hodet. «Det blir så mye grøt i julen, at jeg bestemte meg for en svart måned uten julegrøt.» «Der har vi det! Noen har trikset med grøten, slik at alle som har spist den har blitt forhekset!» «Jeg visste du ville finne ut av det» sier Noldus, med det som for ham å være er et gladelig sprudlende ansikt, før han fortsetter «Men hvordan fikser vi det?»