Monthly Archives: desember 2024

Marita kjenner noe lite, vått og klebrig mot kinnet – det minner henne om tungen til den lille familiehunden de hadde da hun var liten. Men han lever ikke lenger, gjør han? Forvirret åpner hun øynene. Noe lite og pelsaktig … Les videre →

Kathrine skjønner hun burde tenkt bedre gjennom dette, kanskje ble hun blendet og litt for høy på seg selv av promillen i natt, kanskje det hadde vært lurere å ringe enn å møte opp her. Ja, de var nære en … Les videre →

Niklas sitter på den kalde plasten, eller hva det nå er, og lurer på hva han skal gjøre. Siden han dunket hodet i understellet på bilen, har hodet hans verket mer enn det ville gjort etter tidenes fyllekule. Blodet har … Les videre →

Marita klarer verken se eller tenke på noe annet enn gjenstanden i midten av hulen mens hun går mot den. Den minner om en enorm obelisk, men Marita klarer ikke helt å se formen på den, det er som om … Les videre →

Kathrine trykker lett inn ringeklokken og venter. Og venter. Hun kikker inn vinduet til den slitte eneboligen, men det er mørkt, kanskje det ikke er noen her. Kathrine prøver ringeklokken en gang til, hardere og lenger denne gangen. Omsider hører … Les videre →

Selv om Marita ikke aner hvor hun er eller hvor hun er på vei, og selv om hun er Gud vet hvor langt under jordens overflate, kjenner hun seg optimistisk. Det er noe med stemningen her nede som løfter henne. … Les videre →

Instinktivt prøver Niklas å rykke seg fri, men han rekker ikke å fullføre bevegelsen før han kjenner en annen neve lukke seg rundt venstrearmen. Han vurderer å rope, men gaten er tom, og før han vet ordet av det befinner … Les videre →

Marita kjenner begge føttene skli ut i luften. Med hendene klamrer hun seg instinktivt til stigen så hardt hun kan, mens hun og stigen er på vei ned i det bekmørke intet. Like brått som fallet startet, stopper det, og … Les videre →

Niklas venter anspent. Ett minutt. Fem minutter. Leiligheten må være tom. Hvis ikke hvem-det-nå-var prøver å lure ham til å komme ut fra do for så å hoppe på ham. Han ser gjennom nøkkelhullet for n-te gang, fortsatt tomt. Forsiktig … Les videre →

Det var et fæla arbeid, men etter mye om og men har Marita klart å snu seg over på ryggen i den smale og bekmørke sjakten. Nå når hun har normal rekkevidde i armene, kjenner hun at det ganske så … Les videre →