På fjerde forsøk klarer Kathrine omsider å få nøkkelen inn i nøkkelhullet. Ikke at hun er direkte full, hun er bare litt småbrisen, fomlingen skyldes ene og alene det altfor dårlige gatelyset. Mener i alle fall hun. Kathrine vet hun burde gått hjem og lagt seg i sin egen seng, men det orker hun ikke. Da er det enklere å bare låse seg inn i butikken og sove på bakrommet. Hun vet hun vil angre på det i morgen, sofaen er ikke god og det er knapt mat der, men av og til må man bare ta minste motstands vei.

Kathrine snubler over dørstokken og låser døren bak seg samtidig som hun trykker på lysbryteren. Et «Hva i…» glipper ut av munnen hennes mens øynene så altfor tregt prøver å tilpasse seg lyset. Sjokkert ser hun rundt seg. Hele butikken er endevendt. Varer ligger på gulvet og hyller er veltet. Det er selvfølgelig klink umulig å si, men det ser ikke ut som om innbruddstyvene har tatt med seg noe, i hvert fall ikke mye. Hun stavrer inn i butikken. Og kassen ser det ikke ut som om de har prøvd seg på. Kathrine åpner vesken for å ta frem mobilen, da tanken plutselig slår henne: Hva om innbruddstyvene er her fortsatt? Hun fryser, står helt stille og lytter. Det eneste hun hører er sin egen støyende pust. På tide å ringe politiet. «Tjipp.» Hva var det, er det andre her? Kathrine begynner å bli redd og taster ‘112’ på mobilen idet en ny tanke slår henne. Hva om dette ikke er et vanlig innbrudd? Hun går inn på bakrommet. Det er også endevendt, selv om det ikke er en eneste grunn til at en vanlig innbruddstyv skulle lete etter verdisaker her. For ikke å snakke om hvorfor noen skulle bryte seg inn i selve butikken. Elektronikk og klokker er så mye mer verdifullt og lett omsettelig i enn det hun selger. De må… de kan vel ikke ha vært på jakt etter …? Kathrine kjenner pulsen begynner å stige. Sekunder senere ringer hun Marita uten å få svar. Marita skulle dra til skogs i dag, så mangel på svar er ikke uventet, men hvorfor måtte hun dra akkurat nå. Det får bare være, hun får fikse det selv. Kathrine lar butikk være butikk og forlater lokalet. Hun har noe hun må sjekke.