Niklas skrur på nattbordslampen og ser på sengen. Ikke bare er puten stukket kraftig i hjel, hele dynen er full av hull og rifter etter det som må være en kniv. Undrende hever han blikket og blir møtt av et nytt sjokk. En enorm kniv stikker ut fra det store speilet på veggen. Speilet er splintret, mye av det ligger på gulvet, men noen biter henger igjen og Niklas kan se deler av sitt eget ansikt i det resterende speilet. Kniven står midt i pannen hans. Ukontrollerte skjelvinger går gjennom kroppen hans mens han lurer på hva som kan ha skjedd her. Det er ingen tegn til blod på soverommet. Niklas går tilbake i stuen og skrur på lyset. Ikke noe blod eller besvimte / drepte personer her heller. Ingen av møblene er veltet. Det eneste rare i leiligheten er puten på sengen, noe som beroliger ham. Hvis noen hadde blitt knivstukket, måtte det ha etterlatt seg spor, så alt er forhåpentligvis bra.

Niklas går tilbake til soverommet og bort til nattbordet. Ingen av skuffene inneholder det han leter etter, så han går rundt sengen til det andre nattbordet. Tom den også. Niklas tenker seg om. Ligger det han leter etter i en eller annen skuff, skap eller hylle, eller er det gjemt? Niklas går tilbake i stuen, som ser ut som den alltid har gjort. De samme møblene, generelt ryddig, men rot på utvalgte steder. Hvor ville han selv lagt eller gjemt det? Metodisk begynner han letingen. Skuffer og skap åpnes, baksiden av skuffer og skap sjekkes, sofaputene løftes – han løfter til og med teppet, som for å se om det skjuler en hemmelig luke – men ingenting, bortsett fra en lyd som plutselig høres bak ham.