Kathrine står utenfor leiligheten og roter i vesken etter nøkkelen, som må være der et sted, må den ikke? Der er den. Kathrine putter nøkkelen i nøkkelhullet og prøver å vri om nøkkelen, men det går ikke. Rart. Hun prøver en gang til før hun skjønner at døren er ulåst. Kathrine legger nøkkelen tilbake i vesken og blir stående undrende å se på døren. Døren pleier aldri å være ulåst når noen er hjemme, og nå skal leiligheten være tom. Har hun glemt å låse døren, eller er det noen der inne. Kathrine banker lett på døren, åpner og blir overrasket av at lyset er på. Hun tar av seg skoene og fortsetter inn i stuen mens hun spørrende sier «Hallo?» Ingen svar. Noen minutter senere har hun vært innom alle rommene i leiligheten uten å se spor av noen. Men hun har begynt å bli nervøs. På sengen lå det en knivstukket pute, og i speilet på veggen stod det en skremmende stor kniv. Kathrine lurer urolig på hva som har skjedd her, og på om det er de samme personene som har vært her som i butikken hennes. Men når hun tenker seg om kan det ikke være de samme folkene. Butikken var et salig rot, ting var veltet og det var tydelig at de hadde lett etter noe og ikke brydd seg med å rydde etterpå. Her er alt derimot normalt, bortsett fra puten på sengen og det knuste speilet. Er det flere som er på jakt etter det samme, eller er det bare tilfeldig? Kathrine skyver tankene på hva og hvem langt bak i hodet, og begynner på det hun er kommet hit for å gjøre.