Niklas venter anspent. Ett minutt. Fem minutter. Leiligheten må være tom. Hvis ikke hvem-det-nå-var prøver å lure ham til å komme ut fra do for så å hoppe på ham. Han ser gjennom nøkkelhullet for n-te gang, fortsatt tomt. Forsiktig stikker han nøkkelen i nøkkelhullet. Pulsen stiger. Raskt vrir han om låsen, dytter opp døren og ser seg rundt i leiligheten slik en b-skuespiller i en dårlig politifilm ville gjort. Tomt. Lettet går han rundt i leiligheten. Den ser ut akkurat slik den gjorde i sted, bortsett fra at det står en veske ved inngangsdøren. Han begynner å gå mot den da han hører lyder fra ytterdøren. Det er for langt til do, men Niklas klarer med nød og neppe å hoppe bak sofaen før han hører døren går opp. Bare sekunder senere lukkes døren igjen, og det er på ny total stillhet i leiligheten. Forsiktig stikker Niklas hodet opp fra bak sofaen. Vesken ved døren er borte. Hun, for det så ut som en kvinneveske, må ha glemt vesken. Niklas vet ikke hvem det var, men bestemmer seg for å følge etter henne. Kanskje har hun det han er ute etter. Han småløper bort til døren og lytter. Helt stille, det er nok ingen utenfor. Han åpner døren og kikker ut. Ingen er der og ingen i gangen. Niklas småløper ned trappen. Utenfor bygget speider han tilforlatelig og naturlig i begge retninger. Et stykke til venstre for ham går en kvinne med en veske som ligner på den fra gangen. Niklas begynner å gå etter kvinnen, påpasselig med å holde god avstand. Så opptatt er han av å se på kvinnen, at han ikke legger merke til bilen som parkerer ved fortauskanten like bak ham. Det blir derfor den totale overraskelsen, da Niklas plutselig kjenner en kraftig neve på sin høyre skulder.