Anne står som frosset mens hun kjenner hjertet banke vilt. Det må være innbilning, må det ikke? Hvem andre skulle ha vært her ute i Gokkenes Gokk? Martin! Det må selvfølgelig være Martin! Han gikk jo en runde rundt huset i ettermiddag, og må ha blitt stående og se inn vinduet. Anne puster lettet ut og går opp for å legge seg. Alt har en logisk forklaring.

De er alle tidlig oppe neste morgen. Frokosten er enda hyggeligere enn gårsdagens lunsj og middag, nå når de kjenner hverandre litt bedre. Anne liker spesielt at Magnus har begynt å åpne seg litt overfor Lukas, Lukas er jo kun et år eldre, så de burde kunne finne på mye gøy sammen. I dag kommer de siste gjestene, Ida og Andreas begge med begge foreldrene, og Ida også med storesøster. Bortsett fra Lukas’ mor vil alle da være på plass. Det å gå og vente på å møte nye folk har alltid gjort Anne litt spent, så det skal bli godt å få gjort unna det første møtet med alle. Martin har truffet Andreas flere ganger før, og hilst så vidt på Ida, men Anne hadde ikke truffet andre enn Lukas og moren på forhånd. Hun spøkte litt overfor Martin om at det var urettferdig, men det skyldes rett og slett at han har vært frivillig lenger enn henne. I tillegg tar han, i motsetning til henne, en frivillighetsøkt hver uke.

Etter frokosten går Martin, Magnus og familien på tur i skogen. Anne kunne også tenkt seg å være med, men Lukas vil heller utforske området rundt Godset, som han har begynt å kalle hytten. Han overhørte Anne bruke ordet da de laget frokost, og Godset er jo et mye mer spennende ord enn hytten.

Litt senere løper Lukas tilsynelatende uten mål og mening rundt utenfor, mens Anne står og ser på. Moren hans fortalte Anne for litt siden at Lukas hadde vært en mye roligere og stille gutt før, men at kreften har endret ham. Nå flyr han høyt og lavt og snakker med alle. Moren tror grunnen er at han på sykehuset traff andre i samme situasjon, barn han kunne snakke og leke med, mens de gikk gjennom noenlunde det samme. Disse erfaringene har nok gjort ham mer åpen. Og nå når han snart er ferdig med vedlikeholdsfasen av behandlingen, har han også fått energien tilbake. Anne smiler nok en gang av ham, mens hun nysgjerrig går mot vinduet utenfor Lillestuen. Hun hadde sett riktig. Det er et par uklare avtrykk i det frosne og tynt snøbelagte gresset …