Anne ser forvirret rundt seg. Hvor kom vi fra? Alle trærne og buskene ser så like ut, spesielt med det tynne, tynne snølaget som ligger spredt her og der. På veien til jordkjelleren hadde hun fulgt Lukas uten å tenke på hvordan de skulle komme seg tilbake til Godset. Hun er turvant, men holder seg normalt til stier, og når hun forlater stiene har hun alltid et referansepunkt, som en fjelltopp i det fjerne eller en elv hun følger. Men ikke her. Solen står lavt over horisonten, snart vil det være mørkt. Anne kjenner hun begynner å bli nervøs. Mobilen hennes ligger innelåst i et skap sammen med de andres, så hun kan verken bruke GPS eller ringe ette hjelp. Martin og de andre vil selvfølgelig begynne å lure, og etter hvert lete etter dem. Både hun og Lukas er godt kledd, så de vil overleve en natt ute, men det vil bli kaldt og vondt. Lukas rusler like bak henne. Anne prøvde for litt siden å hinte til at han kunne vise vei, men Lukas svarte rett ut at han ikke ante hvor Godset var, så Anne kunne bare gå først. Derfor går Anne nå først med en påtatt selvsikkerhet. Hvordan skal dette gå?

I det fjerne skimter Anne lyset fra Godset, og hun puster omsider lettet ut. Solen gikk ned for litt siden, og skumringen er nå på vei over i natt, noe som ville gjort det umulig å finne veien hjem hvis de fortsatt hadde vært langt inne i skogen. Men hun klarte det – de er trygge igjen. Ved siden av henne holder Lukas på å segne om av trøtthet, så hun løfter ham opp, mens han tilsynelatende sovende legger armene om halsen på henne. Det minner Anne på hvor syk han har vært, og at selv om han nå er full av energi så tømmes batteriet hans raskt. Han er rett og slett ikke helt frisk enda.

Godset er stille. De andre må ha tatt en ekstremt tidlig kveld, utslitte av turen. Men hva med de to familiene som skulle komme i dag? Anne hadde trodd de og Martin ville være oppe. Og når var det toget deres skulle komme? Anne får Lukas i seng og setter et glass vann og et fat med en brødskive ved sengen hans. Han burde jo være skrubbsulten, men hun vil ikke vekke ham. Da han var dårligere sov han fryktelig mye, og han kan fortsatt sove lenge, så Anne tenker det bare er fint han tar en tidlig kveld.

Anne banker lett på Martins dør. Ingen svar. Hun prøver en gang til uten svar, før hun forsiktig åpner døren. Rommet er tomt. Hun kjenner en lyst til å fortsette inn i rommet, snoke litt, men tvinger seg selv ut igjen og lukker døren. Nede ved entreen igjen ser hun lappen. Hun må ha oversett den da de kom inn fordi hun var opptatt med Lukas. «Taxitjeneste» fulgt av et solsmilefjes. Gjestene må ha avtalt hentingen med Martin tidligere, eller kanskje ringt ham på mobilen selv om det ikke er lov. Nåja, det får så være. Skrubbsulten raider Anne kjøkkenet før hun synker ned i den myke og deilige sofaen i TV-stuen.