Lukas vasker hendene etter toalettbesøket og lurer på hva han skal gjøre. Anne svarte ikke på walkietalkien da han våknet, klokken er jo ikke seks en gang, hun sover sikkert fortsatt. Lukas har ikke lyst til å vekke henne, hun trenger kjønnhetssøvnen sin for å fortsette å være så snill og smilende og grei. Lukas skjønner ikke helt hva kjønnhetssøvn er, men tror det har noe å gjøre med at Anne er en jente. William på skolen fortalte ham at voksne jenter går med bleie en gang i måneden for å fange eggerester til å lage eggerøre – det har i alle fall storesøsteren hans fortalt ham – og hvis voksne jenter er så rare, ja så trenger de sikkert kjønnhetssøvn også. Selv om Mamma prøver å skjule det, har han lagt merke til hvor mye gladere hun er når hun får sovet godt, og det samme gjelder sikkert Anne.

Lukas ser på klesskapet på rommet sitt. Det er stort og trefarget med to store dører, og minner om en av Onkel Andrés favorittserier fra da han var barn. Det er jo bare historier, men hva hvis … Lukas går bort til klesskapet og åpner dørene. Skuffelsen lyser av øynene hans, kun en masse gamle klær. Likevel løfter han foten og tar steget inn i skapet, leker at han er Peter, kjenner de gamle pelsplaggene stryke mot ham der han beveger seg mot bakveggen. Det føles som om han går og går og – et øyeblikk tror han faktisk han er på vei til et sted som Narnia – men nei. Der er den harde realiteten i form av skapets bakvegg, sånn er det å bli voksen. Lukas lar fingrene gli over det mørke treet, lukker øynene og kjenner lukten av Narnia, mens han sakte snur seg og lener seg mot bakveggen.

Hva som så skjer aner ikke Lukas, men plutselig er det ingenting bak ryggen hans lenger. Han veiver desperat med armene for å gjenvinne balansen, prøver å gripe fatt i noen av klærne, bare for å oppdage at det er nytteløst. Med et dunk lander kroppen hans mot noe hardt, og med hodet først sklir han nedover.