Line venter stille. Det føles som om det har gått evigheter siden Ida gikk, men omsider hører hun Idas stemme. «Hvem er du?» «Hm» Krøllhårs stemme lyder overraskende lys. I visshet om at han ser i en annen retning, kikker Line forsiktig frem fra bak maskinen. Krøllhår reiser seg mens han sier «Hvem jeg er? Bare en hyggelig og vennlig mann. Hvem er du, vil du ha en sjokolade kanskje?» Han begynner å gå mot Ida, som lar ham komme litt nærmere før hun snur seg og legger på sprang. Krøllhår banner høyt og roper i frustrasjon «Må jeg gjøre alt her!» før han løper etter henne.

Line går forsiktig frem fra bak maskinen. Ida og Krøllhår er ute av syne, men hun hører Krøllhårs sko der de slår mot gulvet. Fort går hun bort til sylindermaskinen. Gutten flyter høyt oppe, nesten som om han står og ser på henne fra et gulv-til-tak-vindu i andre etasje av et hus. Nå når hun er ved maskinen ser Line at det på høyre side av sylindermaskinen er en trapp som leder opp til toppen av maskinen. Luken til maskinen er sikkert på toppen av den, så Line skynder seg opp trappen. På toppen av trappen foran sylindermaskinen, er det en liten PC-skjerm og to lange hansker på hver side av skjermen. Line skal til å trykke på skjermen da hun ser noe i øyekroken og derfor lydløst hiver seg ned på gulvet. Liggende ser hun ikke lenger gulvet der nede, men hun ser så vidt håret til Glatthår, som må ha dukket opp mellom noen av maskinene. Har Glatthår sett meg? Glatthår står stille, lytter. Line ser hodet bevege seg, som om det søker etter noe, det lange håret flagrer lett under noen av bevegelsene. Glatthår beveger seg lydløst, Line skjønner at Glatthår må ha tatt av seg skoene, og forsvinner ut av syne. Line aner ikke om Glatthår står like nedenfor eller ikke. Hun vrir på seg for å se trappen – den er tom. Line tar sjansen og kryper sakte frem til kanten av platået hun ligger på, og kiker frem mellom sprinklene i gjerdet. Nedenfor er det tomt.

Line kommer seg på beina og trykker på PC-skjermen som våkner fra dvalemodus. Skjermen har kun to knapper: «Åpne» og «Lukke». Line trykker på «Åpne» og ser sakte lokket på maskinen åpne seg. Samtidig endres skjermen og Line ser et bilde av gutten ovenfra og bakfra. På innskytelse stikker hun en hånd i hver hanske. På skjermen begynner to svære hender å bevege seg – de må være nede i tanken og styrt av hanskene. Hanskene er for store for henne, men Line klarer likevel å bruke de til å legge de enorme hendene rundt overkroppen til gutten. Sakte beveger hun hanskene sånn at gutten kommer mot overflaten. Og der, der bryter hodet hans væskeoverflaten. Øynene hans er fortsatt lukkede, Line håper inderlig han bare sover. Idet nese og munn kommer ut i fri luft sperrer han opp øynene og gisper febrilsk etter luft. I neste sekund begynner han å vrikke og vri på seg i alle retninger. Line skjønner at han vil begynne å rope forvirret, det hadde hun selv gjort, så hun vrir litt på de store hendene slik at han ser henne. Målløs og tydelig forvirret stirrer han på henne mens hun styrer hanskene slik at beina hans lander på podiet. Så løsner hun grepet og tar hendene ut av hanskene. Store flak av væsken nærmest glir av ham der han står og ser på henne. Hår og klær ser våte ut, men ikke så våte som de hadde vært om han hadde kommet opp fra et svømmebasseng. «Line» sier hun. «Magnus», svarer han forvirret.

«Går det bra Magnus?» «Ja, jeg er bare litt trøtt.» Magnus forteller at han og foreldrene var utenfor hytten og lekte, og så må han ha sovnet, for det neste han husker er at han ble løftet ut av tanken av Line. Line tror ikke det er riktig at Magnus sovnet ved hytten, hun tror heller at Krøllhår og Glatthår må ha brukt kloroform, sånn som i de gamle Tintin-filmene pappa ser på. Men det får så være. «Hva gjør vi nå?» spør Magnus. Line åpner munnen for å si ‘Nå stikker vi av’, men før hun får laget en lyd, hører hun Ida rope. Et stykke bortenfor, mellom to maskinrader, ser hun Glatthår og Krøllhår komme gående med Ida mellom seg. De har et fast tak i hver av armene hennes, og selv om hun spreller som en fisk på land, har hun ingen sjanse til å slippe unna. «Hvorfor tok du ikke med deg bedøvelsesmiddelet?», klager Krøllhår. «Jeg kan vel ikke tenke på alt mulig heller, det står rett der borte med PC-en.» Et lys går opp for Line. «Bli her» sier hun til Magnus og løper ned trappen til Krøllhårs arbeidsplass. Hun har enda noen sekunder før de kan få øye henne. Panisk ser hun rundt seg. Først tror hun at hun hørte feil, at kloroformen ikke står her, men så ser hun flasken, det må være den. Line griper flasken, men begynner så å stusse, dette hadde hun ikke tenkt godt nok gjennom. Hvordan skal hun få bedøvet Glatthår og Krøllhår? Dessuten står det ikke ‘kloroform’ men en masse rare bokstaver på flasken, kanskje det ikke er bedøvelsesmiddelet likevel? Brått runder Glatthår, Krøllhår og Ida et hjørne like bortenfor. «Ta henne!» brøler Krøllhår med den lyse stemmen sin. Glatthår slipper Ida og legger på sprang mot Line, som blir stående som frosset med hendene bak ryggen.