Author Archives: Noduckson

Lisa lurer på om hun skal prøve å finne en inngang på baksiden, da en idé slår ned som lyn i henne. Hun tar et steg tilbake, stirrer dørvaktpluggen av en nisse dypt i øynene, og bruker hendene til å … Les videre →

Etter en lang tur gjennom enda flere ganger og rom fylt av den hellige ånden, kommer Lisa og Nikolas frem til en lukket dør i massivt tre. Døren har to nøkkelhull og en gigantisk kunesering som dørhåndtak. Nikolas kjenner troen … Les videre →

Lisas åpne øyne ser absolutt ingenting, men hun begynner nå å bli vant til mørket. Mørket i seg selv er jo ikke farlig, det er det som skjuler seg i mørket som er farlig. Lisa lurer på hva Farfar ville … Les videre →

Lisa strekker hånden mot bildet av Farfar, stryker fingrene mot de ru kinnene hans, kjenner de få hårtustene på hodet hans, tenker på Farfar der han lå og sov med vondt i hodet etter fyllefesten, håper han har fått sovet … Les videre →

«Smokefinger!» roper Nikolas i avsky. Smokefinger patter fornøyd på fingeren og hilser tilbake med et «Hei på deg også. Alltid like hyggelig.» Nikolas skal til å begynne på en tirade av skjellsord, men Smokefinger avbryter ham. «Ser ut som om … Les videre →

Lisa lurer på om hun også denne gangen vil falle ned i en sklie, en ferd som sett i ettertid egentlig var både spennende og gøy, og er derfor ekstra forsiktig med hvert skritt hun tar. Men ingenting skjer. Hvert … Les videre →

Nikolas, fortsatt blendet av lyset, tar et skritt frem, rekker så vidt å registrere at noe berører høyreankelen hans, før han kjenner hele foten bli rykket kraftig fremover og oppover. Resten av kroppen har ikke annet valg enn å bli … Les videre →

Da Lisa falt hadde hun endt opp i en gigantisk rutsjebane. Den minnet henne om en diger vannsklie, bare uten vann, en sånn en hun tok med Pappa i sommer, og som han sa minnet ham om tegnefilmen ‘Jakten på … Les videre →

Godt hjulpet av blindestokken beveger Nikolas seg lenger og lenger inn i det totale mørket. Innimellom møter han på en vegg, men stort sett går ferden rett frem – eller i alle fall føles det som rett frem, det er … Les videre →

Lisa ser mot det blå lyset. Det pulserer svakt og rytmisk, men lyser ikke opp noe. Det står bare og skinner for seg selv og mørket som er tilstede. Skritt for skritt kommer Lisa nærmere lyskilden, det blålige lyset minner … Les videre →