Author Archives: Noduckson

Dure og Mikaj snurret Ola godt inn i tauet, før de løftet ham over gjerdet og begynte å fire ham nedover. Ola syntes det gikk uendelig sakte, men omsider var han nede på fjellhyllen. Der – ytterst på en spiss … Les videre →

Dure, Mikaj og Ola så sjokkerte på hverandre mens de stod foran reparasjonsluken. Ingen av dem kunne fatte at noen hadde ødelagt maskinen, slik at norske barn ikke kom til å få julegaver. Mikaj snudde seg og slo irritert i … Les videre →

Litt senere hadde Dure og Mikaj fått fart på generatoren og det begynte å komme et svakt blåhvitt lys fra det lampeløse taket. De gikk ut igjen i den store hallen og Dureline satte seg ved kontrollbordet for å starte … Les videre →

I generatorrommet stakk Dure hodet inn i generatoren for å se om noe måtte repareres, mens Mikaj gjorde klar PCen for å kjøre feilsøkingsprogrammet. Ola ble stående i døråpningen og snudde seg ut mot den store, mørke hallen. Lyktene bak … Les videre →

Noen timer før soloppgang 22. desember nådde de frem til Estigé-fjellet. Etter å ha satt fra seg Adolf i stallen, gikk de inn den skjulte døren til julegavefabrikken. Dure og Mikaj hadde tatt med seg hver sin kraftige lykt fra … Les videre →

–         Får jeg ingen julegaver, spurte Ola skrekkslagen. Dureline så på ham: Jo det får vi håpe, jeg er her for å få hjelp av Dure til å fikse problemene. Dure nikket og løp for å hente verktøysekken. –         Vi … Les videre →

Dureline braste inn døren så fort den ble åpnet. –         Jeg trenger din hjelp Dure. Julegavemaskinen er ødelagt. I neste øyeblikk så hun Mikaj og Ola og kjente Dures beroligende hånd på skulderen. – Dette er min bror og nevø. … Les videre →

Dure kom frem fra greinene og gav Mikaj en kjempeklem, før han satte seg ned på huk til Ola og hilste på Kmick-måten ved at de begge brukte høyrehånden til å holde i den andres venstre pekefinger. Dure sa at … Les videre →

Dureline hadde, skremt som hun var, glemt å holde hendene fremfor seg. Derfor hadde hun gått rett i veggen. Etter noen sekunder stablet hun seg på bena igjen og begynte og føle seg frem langs den iskalde steinveggen. Mon tro … Les videre →