Pål var ikke helt sikker på dette, men svarte at ”Mattias var veldig utrolig sterk i troen, og det eneste logiske måtte være at han trodde på vannet. Mattias må rett og slett ha vært så vanntro at han kunne trå på vannet.” Analytisk som han var, kunne også Per se logikken i dette og de ble enige om å forsøke å gå på vannet over fjorden. Men først måtte de selvfølgelig bli vanntro og alle tre la seg derfor ned på kne og la pannen mot vannflaten foran dem. Etter 7 minutter følte både Per og Pål seg ganske så vanntro og ville krysse fjorden. Arfan følte seg mer usikker, men gav etter for presset fra de to andre og sa seg enig i at det var på tide å forsøke. Prøvende satt Per foten forsiktig på vannflaten og trykket lett ned. Foten ble stående på vannflaten. Like forsiktig satt han den andre foten på vannet – og med ett stod han på vannet. Da Pål så denne suksessen nølte han ikke et sekund. Han hoppet utenksom uti det men klarte ikke holde seg på bena og landet med et skrall på vannoverflaten. Bortsett fra noen skrubbsår på knærne gikk hoppet fint og både Pål og Per danset glade rundt på vannet.