Gulli har åpnet en skjult dør i trestammen. Jeg kikker inn og ser en glatt metallstang, av den typen brannstasjonene har, som forsvinner nedover i mørket. Selve hulrommet er ganske lite, sikkert godt under én meter i diameter.

– Gå først du, jeg må lukke døren, sier hun.

Javel tenker jeg, slynger armene og bena rundt stangen og glir ned i mørket. Sekunder senere treffer bena mine noe mykt – en god gammeldags tjukkas kanskje? Det er bekmørkt, jeg ser ingenting annet enn svarthet. Ikke en eneste kontur av noe som helst. Plutselig hører jeg Gulli rope «LØYPE!» Jeg kaster meg fremover for å ikke få henne i hodet. Jeg lander stort sett på tjukkasen, men hodet og overkroppen kommer over tjukkaskanten og drar med seg resten av kroppen i et lite fall. Hodet treffer noe hardt, og det påfølgende ståket ville klart alle opptakskravene til Den store bøtteballetten med glans. Omtåket setter jeg meg opp, mens jeg kjenner noe varmt renne nedover pannen.

Under min prøvespilling til bøtteballetten har Gulli tent et lys – eller kanskje flere lys, det blir i alle fall lyst rundt meg. Det tar litt tid før øynene mine venner seg til lyset og jeg kan se meg rundt. Jeg er i et lite rom, kanskje noe tilsvarende et stort soverom hjemme. I en krok står en vedovn, et spisebord står til venstre for meg, til høyre er det en liten dør, mens jeg sitter midt i det som må være skapområdet. Jeg har tydeligvis veltet et lite skap og er omgitt av gryter, bestikk, kopper og fat. Enda godt tallerkenene og koppene ikke er av keramikk, men noe metallgreier, så slipper jeg i alle fall å sitte i en haug med skår.

Plutselig kjenner jeg noe vått i høyreøyet. Jeg løfter hånden for å tørke vekk hva det nå er, og oppdager at det er blod. Samtidig kjenner jeg at det banker litt i hodet, jeg må ha fått et lite kakk da jeg landet. Jeg løfter hånden til pannen for å kjenne, men trekker hånden raskt tilbake. Det gjorde vondt. Kjente jeg ikke noe annet også, har jeg noe på hodet? Jeg legger hånden midt på hodet, og ganske riktig; jeg har noe mykt på hodet. Forvirret tar jeg tak i hva det nå er og holder det foran øynene. En truse. Hvem i alle dager oppbevarer undertøyet sammen med grytene?