Jeg føler meg både omtåket og forvirret, kald og forfrossen, og med ett velter dagens hendelser inn over meg. Hendelsene fyller meg som vann i et tomt glass, men istedenfor at påfyllingen av vannet stopper når glasset er fult – så bare fortsetter det. Det renner over langs hele kanten og totalkortslutter systemet. Buss – bang – snø – Gulli – trær.  Buss, bang, snø, Gulli, trær. Buss bang snø Gulli trær. Hva i alle dager er det som skjer? Apatisk stirrer jeg på trusen jeg holder en linjallengde foran øynene. Brått røskes trusen bort fra synsfeltet mitt, og jeg er halvveis tilbake i det som må være den virkelige verden.

– Hvis du har en eller annen slags trusefetisj, kan jeg ikke hjelpe deg. Men om det er tørt undertøy du drømmer om, så kan jeg ordne noe for deg.

Gulli har tatt av seg yttertøyet, snappet trusen fra meg, og står og ser på meg med en blanding av strenghet og gøyhet. Munnen tyder på at hun er ganske sint, imidlertid tyder øynene på det helt motsatte. Hun minner litt om en yngre Tante Sofie, men med et hår som hadde gjort seg godt i en av disse sjamporeklamene. For alt jeg vet kan det hende Tante Sofie også hadde egnet seg i en slik reklame, men hvorfor i alle dager tenker jeg på dette? Gulli tar et par raske steg mot meg og jeg blir revet helt ut av dagdrømmen.

– Sitt stille, så jeg får vasket såret.

Fra et eller annet sted har hun tryllet frem en klut med et sviende middel på – sannsynligvis et eller annet desinfiserende – som hun bruker til å rense såret og vaske vekk blodet på hodet mitt. Det er fort gjort, og når hun er ferdig ber hun meg om å ta en tur inn døren til høyre. Det er visstnok badet, der jeg kan varme meg og bytte til noen klær hun skal legge frem. Selv skal hun fikse litt mat til oss, og dessuten rydde opp i rotet jeg har laget. Jeg blir sittende noen sekunder, mens hun nærmest flytende svinser bort fra meg i herlig tettsittende klær. Vaklevorent stabler jeg meg opp på de forfrosne bena og skjelver meg bort til baderomsdøren.