Monthly Archives: desember 2018

Godt hjulpet av blindestokken beveger Nikolas seg lenger og lenger inn i det totale mørket. Innimellom møter han på en vegg, men stort sett går ferden rett frem – eller i alle fall føles det som rett frem, det er … Les videre →

Lisa ser mot det blå lyset. Det pulserer svakt og rytmisk, men lyser ikke opp noe. Det står bare og skinner for seg selv og mørket som er tilstede. Skritt for skritt kommer Lisa nærmere lyskilden, det blålige lyset minner … Les videre →

Sakte men sikkert klatrer Lisa nedover, nedover, nedover. Metallet er kaldt men kjennes samtidig solid og betryggende. Luften er overraskende varm. Underveis lurer hun på om Farfar vet om luken, og det må han vel ha gjort så glad Farfar … Les videre →

«Hall …» sier Lisa før Nikolas legger sine tynne fingre over munnen hennes og hveser «Hysj!» Lisa lytter spent og stille, men alt hun hører er ekkoet av sitt eget «Hall» som spretter frem og tilbake i sjakten som en … Les videre →

Ved snøhaugen bøyer Nikolas seg og snuser søkende langs bakken. Plutselig stivner han, skraper mot bakken med høyrefoten og legger på sprang i retning hekken. Lisa setter etter ham så fort hun klarer, og straks står de foran hekken, på … Les videre →

Noldusen som ikke er en noldus ser skeptisk på Lisa og svarer surt «Det har ikke du noe med. Jeg må gå.» Han beveger seg mot døren. Lisa nøler et øyeblikk før hun bestemmer seg for at dette finner hun … Les videre →

«Noldus!» roper Lisa, «Du er en noldus!» Noldusen fjerner hendene fra øynene, blinker flere ganger, og ser på Lisa. Han er liten og spinkel, ikke stort større enn Lisa. «Kaller du meg noldus?» svarer han småirritert mens han rister på … Les videre →

Løve – hodet – vil – ikke – av! tenker Lisa anstrengt mens hun drar som besatt. Fra innsiden av løvehodet begynner det å strømme små, skjærende klynkelyder, og vesenets armer starter å vifte febrilsk. Det må være vondt å … Les videre →

Fortvilet skriker Lisa og prøver å komme seg unna det ekle vesenet, da hun ser det er en kost som har truffet henne. Nærmere bestemt Farfars blå kost med røde buster. Forundret kommer Lisa seg opp i sittende stilling og … Les videre →

Lisa bråsnur men ser ingenting. Kom det fra vedskjulet, som strengt tatt inneholder mer rot enn ved, kanskje? Hun lister seg så stilt på tå, akkurat som om hun skulle ut og røve, i retning skjulet og kikker forsiktig inn … Les videre →