Monthly Archives: desember 2019

Solveig har kommet seg opp på stuebordet og danser vilt av gledens lyst. Det Solveig ikke vet er at hun egentlig ikke danser, hun er ikke engang på stuebordet, hun sitter pal i sofaen. Hun har aldri vært så lykkelig, … Les videre →

Paal lister seg rundt i den nattemørke leiligheten til enkefru Hansen mens han lurer på hvor pengene kan være. Etter mangfoldige timer med undersøkelser på nettet, og like mange timer med øvelse på sin egen ytterdør i ly av mørket, … Les videre →

Marita går med raske steg over parkeringsplassen. Når en beslutning er tatt gjelder det å effektuere den raskt og effektivt. Uthaling gjør alt bare mye verre. Aksel vil ikke. Hun vil ikke. Men når det først har skjedd … Følelsen … Les videre →

Suzanne nærmest sjangler ut av Olaugs rom med hjertet bankende som besatt, mens hun overstresset lurer på hva hun skal gjøre. Hennes første innskytelse er å finne noen å snakke med, så hun svaier av gårde i retning pauserommet, men … Les videre →

Johnny låser opp boden og lemper inn posene med nattens fangst. Sannsynligvis ikke langt unna 200 kroner, noe som er ganske bra. Den endelige verdien vil han få på mandag ved panteautomaten. Vanligvis ville pengene gått inn i husholdningsbudsjettet, men … Les videre →

Solveigs hånd lukker seg rundt sprøyten. Den er kald og tung, som en metallgjenstand som har ligget lenge ute i desemberkulden, selv om den er en helt vanlig plastsprøyte i et varmt rom. Solveig holder den opp foran øynene, studerer … Les videre →

Marita har aldri ønsket seg barn. Helt siden de begynte å date hverandre seriøst sommeren for halvannet år siden har Marita vært tydelig. Hun vil ikke ha barn. Da de rundt ettårsdagen begynte å leke med tanken på at det … Les videre →

Aksel smeller av vekkerklokken på mobilen og vender seg mot den tomme plassen ved siden av seg. Klokken er 06.00 og Marita er allerede oppe. Uvanlig. Aksel lytter, men hører ingenting. Hun må ha gått allerede. Aksel velter seg ut … Les videre →

Marita har parkert bilen. Klokken nærmer seg og hun begynner å få det travelt, men allikevel sitter hun som frosset. Det var en vanskelig beslutning å ta, men en rett beslutning. Hun har brukt ukene hun hadde til rådighet til … Les videre →

«Suzanne, hvor lenge er det siden første gang jeg besøkte deg her?» Olaugs nittitre år gamle stemme er rusten, men varm, slik den alltid er. Sykepleieren Suzanne ser ned på Olaug, der hun ligger i sykehussengen, og tenker seg om. … Les videre →