Julia, Mark og Randy skriker om kapp i noe som virker som sakte film, før de lander med et smell på andre siden av ravinen. Bilen hoster og bråker som aldri før, men er merkelig nok fortsatt kjørbar. Pau styrer bilen inn i skogen på en liten og humpete skogsvei, før han stopper i veikanten. Snur seg og sier «Bad boys. At you do wen they come for you?» før han går ut av bilen. Julia stirrer tomt ut i luften et øyeblikk, før hun eksploderer. «Dopet er deres!? Og dere la det i min sekk!» Hun hamrer løs på Mark som sjokkert huker seg sammen og beskytter seg med armene. «Vi trodde ikke vi skulle bli stoppet!» «Hvorfor da legge det i min sekk?» «Unnskyld. Unnskyld.» Julia roer seg ned, prøver puste rolig. Gjennom frontvinduet ser hun Pau dukke ned foran panseret, før han kort tid senere kommer opp med et nummerskilt i hendene. «Hvem er den fyren?» tenker hun, mens hun kravler frem i forsetet. Og hva med politiet. Nå har vi stukket av fra politiet. Pau setter seg i førersetet igjen. «Lucky bad boys Pau made jump last week. Backup.» Julia stirrer på Pau. Hadde han planlagt hoppet? Pau starter bilen og de kjører videre i taushet.

Julia gløtter bort på Pau, han virker temmelig fornøyd. Faktisk det mest fornøyde han har vært hittil på turen. På grunn av spenningen og gleden over hoppet, eller noe annet? Uansett kan han ikke være god i hodet. Og guttungene i baksetet. Den hvite pakken virket for stor til å bare være til eget bruk, men hvorfor skulle amerikanere smugle narko fra Spania til Frankrike? Skal man tro Narcos, må det være mye mer naturlig å smugle fra Latin- og Mellom-Amerika til USA, om det var pengene de var interesserte i. Julia ser raskt på de i speilet, de er nervøse. Med god grunn. Men nok tenking på de tre idiotene. Hva skal hun selv gjøre nå? Ryggmargsrefleksen, nå når hun har fått roet seg, er å ringe politiet. Men nei. Hun er i utlandet. Først ringe Onkel Einar – han beholder roen og er i stand til å kontakte norske myndigheter uten å kave seg for mye opp. Så ringe politiet i Frankrike. Det vil være det riktige å gjøre. Hun har jo ikke gjort noe. Bortsett fra å stikke av fra tollerne da … Men det var ikke hennes skyld, det var Pau, hun satt seg bare inn i bilen, rettere sagt: ble dratt inn i bilen. Men selv om politiet skulle tro på historien hennes, vil det bli mye bal. Hva om Mark og Randy skylder på henne? Og hva Pau vil si er umulig å vite. Kanskje det er best å ikke ringe politiet? Hun hadde på seg hatt da hun gikk ut av bilen ved tollstasjonen, så overvåkningskameraene kan da ikke ha fanget ansiktet hennes, eller? Spørsmålet henger i den nå tanketomme hjernen hennes, før det lander på fast grunn. Komme seg hjem først. Feire jul først. Så tenke på dette. Men helt først: Komme seg bort fra disse tre amøbene. Julia kikker på landskapet rundt seg, fortsatt langt fra allfarvei, men så snart de er i nærheten av en by, må hun komme seg ut av bilen og på første og beste buss.