Line puster lettet ut, og skjønner umiddelbart at noe rart har skjedd. Fangehullet er like mørk som hennes egen. Men … hun kan se likevel. Det er fortsatt mørkt, men istedenfor bekmørkt ingenting, ser hun konturene av alt rundt seg i et slags blågrått lys. Veltede bord og stoler, en bokhylle faktisk, og midt i rommet en seng. Med en sovende gutt i.

Line går bort til sengen og ser på gutten. Han er på hennes alder, kanskje litt yngre, og sover like fredfull og rolig som Amalies lillebror. Er han en fange her, akkurat som henne? Hun tar forsiktig på armen hans, men han merker det tydeligvis ikke. «Hei» sier hun forsiktig. Han hører henne ikke heller. Ligger bare der og puster sakte inn og ut. Line tar tak i overkroppen hans med begge hender og rister ham varsomt mens hun sier «Hei» litt høyere. Fortsatt ingen respons. Har de gitt ham sovemedisin fordi han prøvde å rømme? Line blir stående og undre. Hun vet ikke hvorfor, men hun tror ikke det var gutten de to skurkene jaktet på. De jaktet på … noe annet. Gutten har de fanget et annet sted, og nå vil de stenge ham inne her. Han er bundet til sengen på samme måte som henne. Stropper rundt ankler, håndledd og hals. Line løsner stroppene, sånn at han kan bevege seg når han våkner, før hun prøver å åpne døren. Låst. Hun ser seg rundt i fangehullet. Eller fangehull og fangehull. Bortsett fra stroppene på sengen ser det ut som et stort soverom med pult til å gjøre lekser og bokhylle som ligner på den Mamma har. Line går bort til pulten. Det henger et stort kart over pulten med noe som ser ut som trær og fjell. Hun fortsetter til bokhyllen, den mangler favoritten hennes, Harry Potter, så hun er på vei til å gå videre, da hun legger merke til noe på veggen bak bokhyllen. Under jakten må da ha kommet borti bokhyllen, den står på skeive og flere bøker ligger på gulvet. På veggen bak bokhyllen skimter hun så vidt noe av tre. Line går bort til veggen, og ganske riktig. Rett ved siden av bokhyllen, fra gulvet og til like over hodet hennes er det en treplanke istedenfor steinvegg. Line stikker hånden sin inn i det smale mellomrommet mellom treplanken og bokhyllen, og kjenner at det er mer tre på veggen bak bokhyllen. Det må være en dør.

Bokhyllen er for stor til at Line klarer å flytte den. Kanskje hun kan velte den? Men da vil skurkene se at noen har rømt denne veien, er det bra? Line plasserer fingrene i den lille sprekken mellom steinveggen og treplanken, for en gangs skyld er det en fordel å ha små fingre, og får etter noen forsøk døren ut fra veggen slik at den er lent opp mot baksiden på bokhyllen. Hullet er for lite til at hun vil klare å komme gjennom. I alle fall når døren delvis sperrer for åpningen. Line prøver å dra døren mot seg, og til sin overraskelse beveger den på seg, den kan ikke være hengslet. Hun stiller det som viser seg å være en liten luke av tre opp mot steinveggen like ved siden av åpningen. Hullet mellom bokhyllen og veggen er lite, men hun er også liten. Og etter å ha presset og presset som de fødende mammaene på Netflix, er plutselig hele kroppen hennes inne, og hun ramler ned på gulvet innenfor åpningen.