Author Archives: Noduckson

Neste morgen er en morgen med blandede følelser. Ja, det var hyggelig i går. Ja, Ben er flott å se på og enda flottere å snakke med. Men. Det kjennes ikke som det gjorde den gangen i sommer. Det er … Les videre →

Leiligheten er stor, åpen og luftig, og må være relativt nyoppusset. Møblene er flotte, bildene på veggene inspirerende. Julia henger måpende fra seg jakken, og ser på Ben som gliser mot henne, før hun på sokkelesten nærmest lister seg inn … Les videre →

De neste 10 dagene blir en slalåmtur fra Vosges-området i vest til Dresden i øst, med et par stopp underveis. Og nå står hun på en gate i et julepyntet Berlin, stirrende mot en bygård. Og ikke en hvilken som … Les videre →

Julias høyrefot treffer perrongen. En ny dag, en ny by. Denne gang Zürich. Hun føler seg som en spion i en halvdårlig film fra den kalde krigen, der hun trekker glidelåsen på jakken så langt opp som mulig mens hun … Les videre →

Det var selvfølgelig ingen under sengen, men Julia klarte ikke bli kvitt tanken på at noen hadde vært på rommet, og sov urolig hele natten. Morgenen etter spiste hun en god frokost, og ble enig med Mark og Randy at … Les videre →

Det er rart med det. Hvordan man kan se noe, uten å egentlig legge merke til det, uten å skjønne hva det er. Tolleren på grensen hadde noe i begge hendene. Noe hvitt i høyrehånden; det var dette han holdt … Les videre →

Tiden flyr når man har det gøy. Og gøy har de det. Severdigheter og byliv på dagen, kultur- og uteliv på kveld og natt. Julia har sin alenetid – vandrende i de smalere gatene; smakende og luktende på de mindre … Les videre →

Julia hviler hodet mot bussetet og lar blikket utforske omgivelsene som farer forbi mens tankene flyr. Akkurat som hun liker det. Omgivelsene har gradvis endret seg de siste timene. Fra ren natur og spredt bebyggelse, til flere og flere hus. … Les videre →

Julia får sekken på skuldrene og vinker farvel til Pau, som med et ansikt mikset av mismot og glede vinker forsiktig tilbake, før hun snur seg og går mot busstoppet. Bak seg hører hun Mark og Randy krangle lavmælt, og … Les videre →

Julia, Mark og Randy skriker om kapp i noe som virker som sakte film, før de lander med et smell på andre siden av ravinen. Bilen hoster og bråker som aldri før, men er merkelig nok fortsatt kjørbar. Pau styrer … Les videre →