Author Archives: Noduckson

Det er sent på kvelden. Suzanne har tatt mot til seg og trykket ring. «Hallo, det er Thomas.» «Hallo, det er Suzanne. Fra …» Suzannes stemme svikter et øyeblikk og Thomas fyller inn «Fra sykehuset?» «Ja. Som du vet er … Les videre →

«Marita», stemmen er klar og tydelig fra kvinnen i hvitt. Marita reiser seg, hilser takk for sist, følger etter henne. Puster dypt og rolig, noe som får henne til å tenke på alle de filmene og seriene hun har sett … Les videre →

Suzanne står i døråpningen til Olaugs rom med et lite pillebeger i hånden. I bunnen av begeret ligger tre små, hvite piller. Én vil trolig være nok, men Suzanne vil være på den sikre siden når hun først skal gjøre … Les videre →

Johnny setter seg ned på kirkebenken. Forrige gang han satte sine ben i kirken, hvis vi ser bort fra det som skjedde i fjor, var da han giftet seg for over 10 år siden. For hans del hadde det gått … Les videre →

Solveig har kommet seg opp på stuebordet og danser vilt av gledens lyst. Det Solveig ikke vet er at hun egentlig ikke danser, hun er ikke engang på stuebordet, hun sitter pal i sofaen. Hun har aldri vært så lykkelig, … Les videre →

Paal lister seg rundt i den nattemørke leiligheten til enkefru Hansen mens han lurer på hvor pengene kan være. Etter mangfoldige timer med undersøkelser på nettet, og like mange timer med øvelse på sin egen ytterdør i ly av mørket, … Les videre →

Marita går med raske steg over parkeringsplassen. Når en beslutning er tatt gjelder det å effektuere den raskt og effektivt. Uthaling gjør alt bare mye verre. Aksel vil ikke. Hun vil ikke. Men når det først har skjedd … Følelsen … Les videre →

Suzanne nærmest sjangler ut av Olaugs rom med hjertet bankende som besatt, mens hun overstresset lurer på hva hun skal gjøre. Hennes første innskytelse er å finne noen å snakke med, så hun svaier av gårde i retning pauserommet, men … Les videre →

Johnny låser opp boden og lemper inn posene med nattens fangst. Sannsynligvis ikke langt unna 200 kroner, noe som er ganske bra. Den endelige verdien vil han få på mandag ved panteautomaten. Vanligvis ville pengene gått inn i husholdningsbudsjettet, men … Les videre →

Solveigs hånd lukker seg rundt sprøyten. Den er kald og tung, som en metallgjenstand som har ligget lenge ute i desemberkulden, selv om den er en helt vanlig plastsprøyte i et varmt rom. Solveig holder den opp foran øynene, studerer … Les videre →