En julekalender

Nå når jeg har vært på nye områder innen bloggverdenen en stund, skjønner jeg at er det en fordel å ha kjente bloggvenner som kan drive trafikk til meg. Basert på hva jeg har fått med meg i media er det én blogger som regjerer i Norge, nemlig Sophie Elis. Hun er tilstede i nyhetsbildet både her og der med sine meninger og sin markedsføring av seg selv. Jeg bestemte meg derfor for å gjøre litt reasearch på henne, og spesielt på hennes aktiviteter i musikkbransjen. Jeg liker mye forskjellig musikk og tenkte det var et interessant sted å begynne. Etter et raskt søk kom jeg frem til denne videoen. Dette er en sang jeg har et forhold til, men ikke har hørt eller sett på lenge, så det var rett og slett utrolig fascinerende å finne ut at det er Sophie Elis som synger. Videoen er også et glimrende eksempel på hvor god dagens plastiske kirurgi er. Hun har virkelig gjort en totalendring av utseendet sitt, hun ser faktisk yngre ut nå i en av sine nyere videoer enn hun gjorde for 16 år siden.

Sophie Elis slapp faktisk nytt album i september 2016, men av en eller annen grunn fikk hun ikke oppmerksomhet i norsk presse. London Evening Standard har derimot slått henne stort opp og gitt hennes nye album «Familia» god kritikk. Jeg må si jeg stusser litt på hvorfor hun har valgt å bruke et gammelt bilde på sitt nye album, men det har vel noe å gjøre med albumtittelen, at hun vender tilbake til sine familierøtter eller noe.

Lykke til Sophie Elis! Håper du selger stort av dette albumet nå til jul. Nå når jeg gir deg så mye positiv oppmerksomhet forventer jeg det samme i retur! 🙂

Da var det på tide med nye gullkorn. Eksamenssitat fra NHH-studenter!

Jeg tar ikke ansvar for skrivefeil siden dette er sitat. Også denne gang er ett av sitatene lagt til av meg.

Forskjellen på krakk og kriser minner om forskjellen på boom og bom. Boomen går over i finansiell krise. Bom er typisk krakk som kommer mer av seg selv i bråe bevegelser ukontrollerbare for hegemonimakten. I alle fall hevder kursansvarlig og ekspert på området, professor OlaG det.

«Først kom etterkrigsbommen. Det sier seg selv at den førte til krise – det sa enkelt og greit bomm stopp.»

Krigsårene var ikke bare harde for menneskene – også husdyrene hadde en vanskelig tid, spesielt kuene. De frøs, sultet eller ble rett og slett bommet i hjel.

“Boom boom boom let me hear you say way-ooh!” var et mye brukt uttrykk i USA på 30-tallet, og illustrerer hvor krevende denne bommen var for økonomien.

Og avslutningsvis – ett sitat fra mannen selv Ola G. Man blir utsatt for så mye som professor:

En student klaget meg inn til rektor, fagutvalget, departementet og menneskerettighetsdomstolen. Neida. Han truet bare med menneskerettighetsdomstolen. Men det gikk til departementet. Jeg fikk medhold – bare så det er klart.

Ja da har vi kommet til 10. desember og selveste julaften er bare to uker unna. Julen er jo en kristen høytid, og kanskje det tidspunkt på året da folk flest er mest kristne. I den anledning har jeg besluttet å skrive om et tips fra en av mine mange lesere i dag. Fra en person som kaller seg «Martin Pavevenn med septeret», har jeg mottatt info om hva kirken i Bergen holder på med.

Til neste år er det 500 år siden Martin Luther offentliggjorde sine avlatsteser i Tyskland. (Siden jeg vet at regning er vanskelig for enkelte av mine lesere, kan jeg opplyse om at året for Luthers offentliggjøring var 1517.) I den forbindelse har Bergen status som Norges reformasjonsby, og er med det Norges representant i et nettverk av 68 europeiske byer. Vel og bra så langt – de kristne må jo få lage litt liv og leven de som alle andre. Men det er noe som skurer her. Luther offentliggjorde sitt arbeide 31. oktober, men kirken i Bergen arrangerer Lutherfestdager 3. – 7. mars. Det kan virke som om datoer ikke er kirkens sterkeste side, noe som er rart med tanke på hvor opptatt kirken generelt er av datoer. Jeg lurte først på om det kunne være datoen for Luthers fødsel eller død, men førstnevnte var 10. november og sistnevnte 18. februar. Så det stemmer ikke. Det viser seg at Luther skrev et brev til paven 3. mars 1519, så mulig dette er årsaken, men det er uansett ikke poenget.

På åpningsdagen av Lutherdagene, fredag 3. mars, arrangeres det «Thank God it’s Friday (TGIF) ungdomstreff i St. Jakob». Tipseren mener «Thank God it’s Friday (TGIF)» er den amerikanske restaurantkjeden. Og det er vanskelig å være uenig. Den norske kirken selger seg altså til storkapitalen fra USA. Er dette ok? Jeg må innrømme at valg av samarbeidspartner egentlig klinger bra – det arrangeres på en fredag til ære for Gud og de henter inn en sponsor med både Gud og Fredag i navnet. Det er for øvrig altfor sjeldent at noen gjør ære på Robinsons gamle kamerat Fredag, så det ser jeg på som positivt.

Men på den annen side, en markering av grunnlaget for reformasjonen bør holde seg for God til å reklamere for restaurantkjeder. Dessuten ble rundt 1% av kjedens restauranter i 2013 avslørt for å jukse med spriten. De helte rett og slett billig alkohol på eksklusive tomflasker og solgte det som premiumvarer. Nåja, alle skal vel tilgis i den kristne ånden.

Hva sier så dommeren? (Om noe skulle være uklart er jeg dommeren.) På generelt grunnlag dømmer jeg uakseptabel sammenblanding av viktig kristen markering og storkommers. Imidlertid er jeg svak for gode ordspill. Så etter en konkret vurdering avgjør dommeren at Lutherdagene og Thank God it’s Friday er:

En glimrende sammenblanding!

Dette innlegget er slettet av moderator.

Ja, det er mye man skal våkne til her i livet. Samsungs «Morning Flower» hadde en periode æren av å vekke meg til live. Vekkerklokkealarmer er alltid forferdelig skrekkelige, og noe man har mareritt om, men «Morning Flower» har en ekstra uønsket effekt. Den får meg til å synge på julesanger. Nærmere bestemt Dean Martins versjon av klassikeren «Let it snow». Lytt til Morning Flower, spesielt ved ca 7 til 8,5 sekunder og Let it snow, spesielt ved 45 til 48 sekunder. Morgenblomsten glir ufrivillig over i heftig snøfall som man bare må nynne til. Det passer i disse desembertider, men når du nynner «la det snø» i juli måned blir det fort en del oppmerksomhet. Hm. Der sier jeg noe. Nå når jeg lever av oppmerksomhet er dette kanskje noe jeg må gjøre med av. Og jeg bør velge det motsatte av det som er naturlig for maksimal oppmerksomhetseffekt. Tror jammen santen jeg skal gå rundt i sentrum og synge sommersanger i morgen.

Nå har jeg endelig fått tilgang på en researchassistent. Han vil hjelpe meg når han ikke har andre prioriterte gjøremål, og var villig til å ta til takke med klapp på skulderen som belønning. I dagens post har han gravd i sitt arkiv, og kommet opp med gullkorn fra forrige tiår. De har vært publisert av andre tidligere, men det skader aldri med repriser av kvalitetsmateriale.

Gullkornene er hentet fra eksamensbesvarelser samlet opp av NHH-professor Ola Grytten i faget Krakk og Kriser ved Norges Handelshøyskole. Denne innsideinformasjonen viser hvor smarte NHH-studentene egentlig er. Og forklarer dessuten hvorfor de i stort sett bare ansetter hverandre – nemlig for å skjule for andre hvor evnerike de er.

Min assistent er glad i å formidle linker, noe som jo er bra, men jeg må bare beklage at han kun linker til Wikipedia og ikke tunge forskningspublikasjoner. Jeg lover å stramme ham opp.

Ett av sitatene under er ikke ekte, men fabrikkert av meg. Noen som klarer å se hvilket?

Hyman Minsky var en flott fyr, elsket av mange – hatet av andre: sikkert er det at han fant opp teorien om komparative fortrinn som hegemonimakt kan gi – garantert uheldig om for økonomien om den ikke følges. – Vi har mye og takke Minsky for.

Man kan diskutere om det i det hele tatt var noen krise i mellomkrigstiden, i alle fall steg kronen – et sikkert tegn på suksess.

Det er klart at japp var en vesentlig årsak til bankkrisen og boligkrakket i Norge på slutten av 80-tallet, men at den fallende jappetterspørselen også påvirket oljeprisen og dermed ytterligere forsterket nedgangskonjunkturen var noe overraskende.

Det kan selvsagt diskuteres om et så lite land som Norge i det hele tatt har noen makroøkonomi. I alle fall var den finansielle økonomi såpass beskjeden at vi ikke kunne få noen særlig krise i Norge på 30-tallet.

I en så stor økonomi som den amerikanske var det neppe overraskende at BNP fallt med 30 %, men den norske økonomien var rett og slett for liten til det.

PS. Siden dette er sitat tar jeg ikke ansvar for skrivefeil.

Livet endrer seg når man driver en suksessfull blogg som navet i et optimalt nettverk. Allerede etter to dager merker jeg mer oppmerksomhet. Folk ser på meg på gaten, folk ser på meg i butikker, folk ser på meg når jeg snakker med dem. Jeg har jo vært en vanlig person en gang i tiden jeg også, og vet at det for mange er vanskelig å snakke til kjendiser. Jeg har derfor begynt å hilse til alle som ser på meg. Overraskelsen lyser i ansiktene deres av at jeg, nasjonal kjendis med globalt potensiale, uoppfordret hilser på dem. Etter at jeg har passert par og grupper hører jeg hvordan de begynner å snakke sammen, opphisset over det lille glimtet av glede jeg nettopp delte med dem.

For en vidunderlig følelse!

For meg altså. Å kunne spre en slik glede bare ved å si et par velvalgte ord. Jeg føler meg som en Starboy. En mother fuckin’ starboy, men i en litt annen form. Skulle forresten byttet ut synthen eller hva det nå er i refrenget med koring.

Jeg merker for øvrig at jeg ikke er helt på toppen enda. Da jeg ville ha noen gratis klesprøver fra en butikk ble ekspeditøren så overveldet da jeg gikk at hun tilkalte vektere. Heldigvis visste de hvem jeg var, så de bar meg på gullstol til sjefen sin så han skulle få hilse på meg. Én time senere og noen kroner og en autograf fattigere kunne jeg endelig forlate senteret. De hadde rett og slett så store problemer med å gi slipp på meg og min kjendisglans at jeg måtte betale for å få gå. Spennende å se hvordan det blir når populariteten stiger enda mer.