Tag Archives: Adventskalender

Lukas vasker hendene etter toalettbesøket og lurer på hva han skal gjøre. Anne svarte ikke på walkietalkien da han våknet, klokken er jo ikke seks en gang, hun sover sikkert fortsatt. Lukas har ikke lyst til å vekke henne, hun … Les videre →

Line reiser seg opp og griper tak i treluken. Med litt om og men får hun dratt den på plass over åpningen igjen. Forhåpentligvis merker ingen at hun har rømt inn hit. Hun står i en smal gang. Hvis hun … Les videre →

Anne småløper bort til skapet, men utstyrsbagen inneholder verken batteriene eller reservebatteriene. Og – heller ikke ladedokken. Har Martin vært så idiot at han har tatt ut batteriene og ekstrabatteriene for å lade begge i ladedokken? Anne går systematisk gjennom … Les videre →

Line puster lettet ut, og skjønner umiddelbart at noe rart har skjedd. Fangehullet er like mørk som hennes egen. Men … hun kan se likevel. Det er fortsatt mørkt, men istedenfor bekmørkt ingenting, ser hun konturene av alt rundt seg … Les videre →

Hæ … Anne kommer langsomt til seg selv. TV-en har gått i dvale, rundt henne er det mørkt. Halv fem om morgenen – eller, ‘om natten’ passer bedre. Hun strekker på seg under teppet, lukker øynene og håper å få … Les videre →

Det føles som om tusen tanker raser gjennom Lines hode og omgjør det til et eneste stort stormkaos, men egentlig er det kun ett spørsmål som svirrer rundt: Skal jeg gjemme meg for de som kommer eller ikke? Line er … Les videre →

Anne ser forvirret rundt seg. Hvor kom vi fra? Alle trærne og buskene ser så like ut, spesielt med det tynne, tynne snølaget som ligger spredt her og der. På veien til jordkjelleren hadde hun fulgt Lukas uten å tenke … Les videre →

Anne banner intenst innvendig. «Lukas! LUKAS!» «Kom, det er helt trygt.» Det kan han umulig vite, men jordkjelleren har sikkert vært her i flere tiår eller enda lenger, så da står den forhåpentligvis noen minutter til. Og hvilket valg har … Les videre →

Line løper mot døren og tar tak i den for å trekke den opp igjen, men døren nekter. Line spenner beina mot gulvet og bruker alle kreftene hun har, kjenner at hun så vidt klarer å holde døren på stedet … Les videre →

Anne skjønner allerede idet hun tenker tanken at fantasien er i ferd med å løpe løpsk, og sier igjen til seg selv at det må være Martins spor. Hvordan kunne hun glemme å spørre ham under frokosten? Bak busken ved … Les videre →