Tag Archives: Julekalender

Med lyskulen i hånden kan han enklere se de mange snublefellerøttene, og tempoet er dermed betydelig høyere, men etter hvert begynner terrenget å bli vanskeligere. Det er mer ulendt og flere og flere enorme steinblokker ligger spredt overalt. Etter hvert … Les videre →

Elisa Prøver å løpe, men dundrer overende, lander på knær oghender, beina sitter for godt fast. Hullene i nettet er for små til at hunklarer komme gjennom, hun reiser seg opp igjen. Prøver med saktere skritt dennegangen. Løfter høyrefoten til … Les videre →

uuuUÆÆÆ! Elisa skriker som en småskadet tåkelur som har fått i seg for mye sukker, der hun baler og kaver med armer og ben i alle retninger. Hver gang hun får løs en arm eller en fot sitter den andre … Les videre →

I det fjerne hører hun små, løpende bein. Men husnisser løper jo ikke. På instinkt hiver Nissemor seg inn mellom eskene og gjemmer seg så godt hun kan. Sekunder senere står hele flokken med husnisser i lagerlokalet. Nissemor ser noen … Les videre →

Nissemor vet ikke hva hun skal tro der hun står bøyd over esken. Hun strekker hendene ned i esken for å forsikre seg om at øynene ikke bedrar henne, men det gjør de ikke: esken er tom. Helt tom. Det … Les videre →

Elisa stirrer ned i Kaninhullet. Her ovenfra ser det mørkt og skummelt ut, hun har aldri likt Kaninhullet, selv om hun vet det bare er her ved åpningen og på veien ned det er mørkt og skummelt. Vel nede er … Les videre →

Han lirker fingrene under snublefelleroten og drar til, men den rikker seg ikke. Han reiser seg opp igjen, lurer på om han skal trampe på roten, kanskje det gjør den mer medgjørlig, eller finne en skarp stein og prøve å … Les videre →

Elisa hopper rasende opp og ned som Donalds ukjente søster mens hun kontinuerlig spyr ut lydløse sinnaord. Det er så typisk at Julenissen måtte forsvinne akkurat nå. Hvorfor kunne kan ikke forsvunnet i februar, mai, august, eller for den saks … Les videre →

Kort tid senere er Nissemor fremme ved Den store steinen. Hun stiller seg rett foran den og venter musestille, lytter. Ikke en lyd. Og ingenting å se i det svake måneskinnet. Hun er alene. Raskt går hun bort til steinen, … Les videre →

Bower hopper så høyt av forfjamselse at han nesten slår hodet i taket da han hører det skjærende skriket. Han snur seg i retning lyden. «Kom det fra Julenissens soverom?» Han legger på sprang så fort de små beina kan … Les videre →