En julekalender

Tanken på å møte på slike personer er ubehagelig. Ubehaget har ingenting med deres legning å gjøre, homofile generelt vekker ikke det samme ubehaget hos meg. Følelsen har utelukkende med utseendet å gjøre. Kvinner som prøver å se ut som menn og menn som prøver å se ut som kvinner, spesielt dersom de går gjennom operasjoner for å endre på utseende, er problematisk. Årsaken til at jeg føler det slik er at jeg opplever de som falske – det er menn som ser ut som kvinner og kvinner som ser ut som menn. Jeg vet ikke hvor jeg har dem. Det ironiske med dette er at det jeg opplever som falskt, opplever de selv som ekte. Årsaken til at de endrer utseende er at de vil ha et ytre som speiler det indre. Forståelig nok. Men jeg blir litt småkvalm. Merkelig nok. I teorien har jeg ingenting i mot skjønnsskifteoperasjoner, men dette er et av de områdene der teori og praksis er to ulike ting for meg. Dette er også noe som gjør at jeg kan forstå de homofobe. Det jeg tenker om kjønnsskifte, tenker de homofobe om homofile generelt. Kan jeg riste på hodet over de som misliker homofile, når jeg selv kjenner ubehag når jeg er eksponert for personer som fysisk har skiftet kjønn? Jeg er usikker på hva svaret på dette spørsmålet er. Det føles på en måte dobbelmoralistisk å riste på hodet, men samtidig er det viktig å jobbe for å ta små skritt i riktig retning.

For å vende tilbake til denne konkrete problemstillingen. Kan jeg spørre henne om hun er en mann? Nei. Jeg har riktignok problemer med å forstå kvinner, men her forstår til og med jeg at bortimot alle kvinner ville mislikt et slikt spørsmål. Dessuten ville jeg ikke hatt noen garanti for at hun ikke løy. Så hva vet jeg? Hun ser ut som en kvinne og oppfører seg som en kvinne. I tillegg synes jeg hun er svært tiltrekkende. Vanligvis foretrekker jeg vestlig utseende kvinner, men hun her er spesiell. Var det rasistisk? Nei, men noen vil kanskje mene det. Kan også nevne at muslimsk utseende kvinner med vestlige klær men med sjal over håret kan være utrolig søte. Var det både rasistisk og religionskrenkende? Jeg synes ikke det. Men med tanke på at mange svenske barn og voksne, i følge enkelte voksne svensker, blir krenket når de hører ordet «negerkonge», er det ikke mye som skal til. Det svenske språk er forresten vakkert og en del av pakken som trekker opp attraktiviteten til svenske kvinner. Men det var kanskje diskriminerende ovenfor alle andre folkeslag? Huff. Best å ikke tenke mer på dette.

Med ett høres en velkjent bass- og synthrytme gjennom døren.

 La da da dee da da da da

En av nittitallets lyder. Lyder fra en CD jeg hadde en gang i tiden. Spilles slikt fortsatt altså? Det andre verset har et innhold som et tegn sendt fra oven. Det, samt at nærmere 100 % av de som ser ut som kvinner faktisk er kvinner, avgjør saken. Ut fra toalettet og kose seg.

Kvelden følges opp av både mordere på dansegulvet, søte drømmer, og ikke minst Groovejet. Oven har talt.

Det er rart med det. Hvordan vi mennesker, og for så vidt også dyr, så hurtig og ubevisst oppfatter at vi ser noen andre i øynene. Hun befinner seg et lite stykke fra meg, og virker å nettopp ha forlatt venninnenegjengen ved bordet bak henne. Svart bølgete hår omkranser et mørkhudet ansikt. En thai-jente. Nydelig. Litt uvanlig med bølgete hår her i området, men desto kraftigere blikkfang er hun. Jeg reiser meg og vi møtes på halvveien, godt inne i dansesonen.  Hun har et navn som ruller og hopper av gårde, og hvis tilhørende bokstavkombinasjoner fortsatt er totalt ukjente for meg. Vi gjør som de andre. Lar lydbølgene transformeres til bevegelse av de fleste kroppsdeler. Men det er én ting jeg ikke kan få ut av hodet. Jeg unnskylder meg og går til toalettet, hviler hendene på vasken og stirrer inn i speilet. Jeg har ikke vært i Thailand før, og av den grunn preges tankene mine av assosiasjoner jeg ikke uten videre blir kvitt. Menn som ser ut som kvinner. Er det lady boys det heter, eller er lady boys kvinner som ser ut som menn? Ja, ja samme hva det heter, men jeg får ikke ut av hodet at hun jeg danser med kan være en av dem. Med noen kan man jo ikke se forskjell.

Det er slitsomt å reise. Og slitsomt å tenke. Jeg har derfor bestemt meg for å ha en litt annerledes kveld. Nattklubb. I Bangkok. Etter en for lang kø – enhver kø er for øvrig for lang – er jeg omsider inne. Jeg har funnet meg en barkrakk og et lite bord, i ryggen har jeg veggen. Lokalet er preget av strategisk plasserte høyttalere. Høytalermembranene pulserer rytmisk og sender bølger av lyd gjennom luften. Usynlig for det blotte øye sprer flodbølgen seg kontinuerlig til hver eneste krik og krok. Mange, mange steder i rommet treffer bølgene en annen membran – trommehinnen. Denne kontakten – kontakten mellom luft i bevegelse og en 0,1 mm tykk membran – gir de snodigste resultat. Luften får trommehinnen til å vibrere, noe som igjen starter en prosess som involverer både ovale vinduer, stigbøyler, trompeter, sneglehus og bueganger, prosessering, synapser, følelser og annet småknask; før det resulterer i bevegelser. Ulike, men samtidig like, bevegelser fra person til person. En arm ut der, en fot bort her, noen er ikke langt unna en god gammeldags floke mens de hopper opp og ned. Andre prøver bokstavelig talt å riste av seg rumpefettet; men heldigvis holdes det på plass av åletrange jeans og skjørt. Skumparty kan være festlig, men rumpefettparty har ikke helt samme klang. Og alle disse personene hører på og beveger seg til de samme lydbølgene, den samme sangen. Alle tar skikkelig sats og kliner til med hjemmebrente bevegelser, da blir det mange ulike stilarter. Selv vipper jeg med foten her jeg sitter og ser omkring meg. Både lokalene, musikken og folkene er annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Mer vestlig på en måte. Gjestene er for det meste lokale men det er et stort innslag av folk fra hele verden. Jeg lar blikket nok en gang gli rolig gjennom folkemengden mens jeg drar inn den pulserende stemningen. Med ett stopper blikket mitt. Så jeg noe? Jeg flytter blikket litt tilbake og stirrer rett i et par mørke øyne.

Så vidt jeg vet har ikke de kristne eller muslimene blitt utfordret like hardt i moderne tid som jødene under Holocaust. Om indianerne hadde vært kristne eller muslimske, hadde det vært interessant å se om guden hadde reagert. Kristendommen er forresten verdens desidert største religion, nesten 50 % større enn Islam, som igjen er over 50 % større enn hinduismen. Kristendommen er den dominerende religionen i mesteparten av verden, islam dominerer fra vestkysten av Afrika til dypt inn i Sentral-Asia, mens hinduismen kun er med på listen fordi India er hinduistisk. Jo flere personer som støtter opp om en viss tanke, jo mer trolig er det at der er noe i denne tanken. Kristendommens utbredelse og gode fotfeste over hele verden, kan tyde på at kristendommen er den religionen som sannsynligvis er den med en ekte Gud. Alternativt kan det hende kristendommen er den religionen som er lettest å selge og billigst å kjøpe. Eller at kristendommen, spesielt noen hundre år tilbake, hadde svært gode selgere. Å tro på en gud bare fordi man har vært så uheldig å møte på en dyktig selger, er ikke en god situasjon. Svært mange religiøse, i alle religioner, er i bunn og grunn troende fordi deres foreldre var religiøse. Som barn er vi svært påvirkelige og med en religiøs oppdragelse er sannsynligheten svært mye høyere for å bli religiøs enn dersom man ikke får en religiøs oppdragelse. Det er uheldig at et så stort og viktig valg tas av ens foreldre og ikke den enkelte. Når det er sagt gjelder det samme ikke-religiøse, som er vel så flinke til å sende sin «religion» videre til neste generasjon.

Nå ja. Nok dyptgående tanker og fri luft. På tide å besøke kasinoet.  Kasinokjeden skal visst ha “Certified Loose Slots” som de eneste kasinoene i Arizona. Dessuten er alle personene de bruker i reklamene i fantastisk humør, så det må bety at alle vinner.  Skal jeg tro de skrålende amerikanske ungdommene på bussen tidligere, har kasinoet i tillegg «Certified Loose Sluts». Dette kan bli interessant.

Dette er fascinerende. Indianernes guder hadde muligheten til å stå opp for sine tilhengere, men gjorde det ikke. Sannsynligvis betyr det at disse gudene ikke eksisterer. Om indianerne hadde vært kristne, jødiske eller muslimske hadde det vært interessant å se om noe hadde skjedd. Forresten, om de hadde vært jødiske er det lite trolig noe hadde skjedd i stor skala. Holocaust tok livet av rundt 6 millioner jøder. Til sammenligning finnes det i dag rundt 15 millioner jøder. Om vi gjør en forenklet beregning ble altså rundt 30 % av jødene drept. Allikevel reagerte ikke den jødiske guden i stor skala på en tydelig måte. Det er flere hypoteser man kan komme opp med på bakgrunn av dette. Det mest åpenbare er naturlig nok at den jødiske guden ikke kan eksistere når han lar 30 % av sine tilhengere bli slettet fra jordens overflate på en så grusom måte. Imidlertid er det godt mulig den jødiske guden eksisterer, men at han har gjennomført en policyendring. Da jødene ble undertrykket av egypterne reagerte den jødiske guden kraftig. Gresshopper, drap og delte hav. Kan hende har han på et eller annet tidspunkt innført en ny policy der han arbeider i det små. Kanskje han rettet arbeidet sitt mot å hjelpe mange enkeltindivider, heller enn store dramatiske aksjoner. Om guden reddet personer fra å bli tatt av nazistene, sørget for at mange som var i konsentrasjonsleirene overlevde, eller drev lobbyvirksomhet mot USA for å få dem med i krigen, er det aktiviteter som er mye mindre synlige og som ofte tilskrives flaks. Hva som var tilfellet får vi nok aldri vite.

Europeerne kommer som før til Amerika i 1492, slakter indianerne og bosetter seg over hele kontinentet. Indianerne blir fortrengt fra sine jaktmarker, tvunget inn i reservater, diskriminert og undertrykt. Kort sagt har indianerne det veldig vanskelig over en lengre periode. Alle guder i alle religionene på jorden har det tilfelles at de i nyere historie ikke har åpenbart seg for større deler av menneskeheten. Det finnes mange, mange enkeltpersoner som føler de har blitt støttet av sin gud gjentatte ganger. Det finnes enkeltpersoner og enkeltgrupper som hevder de har opplevd undere. Men ikke en eneste gang i moderne historie har det skjedd et under som er allment akseptert som nettopp et under. Alle guders veier er uransakelige, men det kan virke som om enhver gud velger å forbli relativt passiv så lenge det går sånn noenlunde ok med tilhengerne hans. Men om det derimot skjer noe som truer tilhengerne, eller om han vil befeste sin posisjon, så reagerer han. Gud kontaktet Moses for å redde jødene ut av Egypt. Gud sendte Jesus til jorden og opprettet kristendommen. Muhammad mottok viktige beskjeder som førte til Islam til det det er i dag.  Det virker som om det indianerne som folk opplevde over noen hundre år i forrige årtusen, var såpass alvorlig at det krevde handling fra indianernes guder.

De gudene indianerne tilba reagerte tydeligvis ikke, følgelig er det lite sannsynlig at de finnes, og om så er de svake. Husk nå tankeeksperimentet vi var inne på tidligere. Hva hvis fordelingen av religionene hadde vært omvendt? Hva om europeerne hadde hatt indianernes guder, og indianerne var de kristne med mindre innslag av jøder og muslimer. Hvis den kristne guden virkelig eksisterer, ville han blitt nødt til å reagere for å forsvare sitt folk. Han måtte sendt en ny stor profet og gitt nye klare signaler for å hjelpe sine tilhengere. For indianerne ville det selvsagt vært bra, og ikke fult så bra for europeerne, men tenk over implikasjonene hvis det hadde kommet en ny profet og tegn fra oven. Profeten og tegnet hadde i så fall kommet på 1800-tallet. På 1800-tallet. For mindre enn 200 år siden. Dagens mennesker ville ha hatt besteforeldre, oldeforeldre og tippoldeforeldre som levde da profeten levde. Vi ville fått info fra nye, og derfor relativt sikre, kilder om profeten. Det ville blitt en vitamininnsprøytning for indianerne, og alle vi andre hadde fått en bekreftelse på at kristendommen har en tilhørende gud som faktisk er ekte. Tenk på det! Vi ville hatt pålitelig info om en gud.

Religion er noe vi mennesker har syslet med i mange tusen år. Det er selvfølgelig mye man kan si om religion, men en tilnærming er at religion er noe som gir verdi for den enkelte, og samtidig noe som støtter opp rundt statsmakten. Det at staten legitimeres av den dominerende religionen i området gir staten ekstra makt. Til gjengjeld gir staten støtte og beskyttelse til religionen. For en ikke-religiøs ser det ut som om kristendommen har vært flink til dette. Kristendommen var en støtte for de europeiske statene i lang tid. Både direkte gjennom å akseptere styresmaktene, men også ved å bidra til å innføre religiøse regler som var til fordel for staten. Kristendommen var kanskje en religion som hadde akkurat nok inngripen i hverdagslivet. Ingen regler som la for store begrensninger på enkeltborgeres muligheter, og en religion det var enkelt for styresmaktene å lene seg på. Hvor vil jeg egentlig nå? Jo, kristendommen må ha vært medvirkende til at Europa utviklet seg som de gjorde i forrige årtusen. Om jødedommen, islam, buddhismen, hinduismen, eller for den saks skyld en annen religion, hadde vært den dominerende i Europa, er langt fra sikkert at først Europa, og deretter det Europa-dominerte USA, hadde blitt de ledende maktene i verden.

Kan hende Afrika, Asia, eller for den saks skyld Amerika med indianerne, hadde blitt verdens dominerende kontinent i siste halvdel av forrige årtusen, dersom utbredelsen av religionene hadde vært annerledes. Dette er kanskje å tillegge religionen for stor vekt. Det er slett ikke sikkert Amerikas indianere hadde blitt det dominerende folkeslaget dersom de hadde vært kristne og Europa hadde dyrket indianernes guder. Et kontinents langsiktige utvikling preges av atskillig mer enn religion, men la oss her gjøre et veldig interessant tankeeksperiment. La oss si at de dominerende religionene i Europa hadde vært de religionene indianerne dyrket. Anta også at endringen i religion var den eneste endringen i Europas historiske utvikling. Dvs ingen endring i teknologiutviklingen, befolkningsveksten, utforskertrangen og erobringstrangen. Erstatt indianernes religioner med først og fremst kristendommen, men også jødedommen og islam som jo har felles røtter med kristendommen. Forutsett for øvrig ingen endringer i den historiske utviklingen for indianerne.